3. Fjeldsang.
Naar du vil paa fjeldestiog skal nisten snøre,læg saa ikke mere iend du let kan føre.Drag ei med dig dalens tvangi de grønne lider,skyl den i en freidig sangnedad fjeldets sider!
Fugler hilser dig fra gren,bygdesnakket viger,luften bliver mere ren,høiere du stiger.Fyld dit glade bryst og syng,og smaa barnemindernikke vil blandt busk og lyngfrem med røde kinder.
Stanser, lytter du en gang,vil du faa at høreensomhedens store sangbruse til dit øre.Straks en fjeldbæk risler kvikt,straks en smaasten ruller,føres hid din glemte pligtmed en verdens bulder.
Bæv, men bed, du bange sjæl,mellem dine minder!Gak saa frem! den bedre deldu paa toppen finder.Der som før gaar Jesus Kristog Elias, Moses!ser du dem, skal ganske vistfærden evig roses.
Bjørnson.
3. Fjeldsang.
Når du vil på fjeldestiog skal nisten snøre,legg så ikke mer ienn du lett kan føre.Drag ei med deg dalens tvangi de grønne lider,skyll den i en freidig sangnedad fjellets sider!
Fugler hilser deg fra gren,bygdesnakket viker,luften blir mer ren,høyere du stiger.Fyll ditt glade bryst og syng,og små barneminnernikke vil blant busk og lyngfrem med røde kinner.
Stanser, lytter du en gang,vil du få å høreensomhetens store sangbruse til ditt øre.Straks en fjellbekk risler kvikt,straks en småsten ruller,føres hit din glemte pliktmed en verdens bulder.
Bæv, men bed, du bange sjel,mellom dine minner!Gak så frem! den bedre deldu på toppen finner.Der som før går Jesus Kristog Elias, Moses!ser du dem, skal ganske vistferden evig roses.
Bjørnson.