107

Dei stod paa Stiklestad,fylka til strid,den gamle og soden nye tid:det som skulde fallamot det som skulde stiga,det som skulde veksa,mot det som skulde siga.

So drog dei sverdii same stund,den ljose kong Olavog den graa Tore Hund.Og her-ropet dunde,so jordi ho dirra,og spjoti dei susa,og pilerne svirra.

Men so er det sagt,at ein gasta kar,Tor Foleson, merkethans Olav bar.

Og denne Tor merkesmann,han skal me minnast,so lenge i Norigmerkesmenn finnast.

Daa Tor han kjendehan banesaar fekk,der fram i stridenmed merket han gjekk, —daa støyrde han stongi,so hardt han kunde,i bakken ned,fyrr han seig inn-under.

Og gamle sogaho segjer so,at Tor han stupte,men merket det stod.Og soleis maa endaaden kunna gjerasom framgangs-merketi Norig skal bera.108Mannen kann siga,men merket det maai Norig si jordsom paa Stiklestad staa.

Og det er det store,og det er det glupe,at merket det stend,um bèraren stuper.

107

Dei stod på Stiklestad,fylka til strid,den gamle og soden nye tid:det som skulle fallamot det som skulle stiga,det som skulle veksa,mot det som skulle siga.

So drog dei sverdai same stund,den ljose kong Olavog den grå Tore Hund.Og her-ropet dunde,so jorda ho dirra,og spjoti dei susa,og pilene svirra.

Men so er det sagt,at ein gasta kar,Tor Foleson, merkethans Olav bar.

Og denne Tor merkesmann,han skal me minnast,so lenge i Norigmerkesmenn finnast.

Då Tor han kjendehan banesår fekk,der fram i stridenmed merket han gjekk, —då støyrde han stonga,so hardt han kunne,i bakken ned,før han seig inn-under.

Og gamle sogaho seier so,at Tor han stupte,men merket det stod.Og soleis må endåden kunna gjerasom framgangs-merketi Norig skal bere.108Mannen kan siga,men merket det måi Norig si jordsom på Stiklestad stå.

Og det er det store,og det er det glupe,at merket det står,om bèraren stuper.