97

Fra ruf og køievaagn op i Herrens navn!Alt solens øiestrør straale-guld paa stavn,blidt havet blaanerog blinker viden om,og bølgen daanerog daler under skum, —vor herre skaaner,gaar ei med os til dom.

Gud være lovet,vi ere i behold!vi have soveti Guds, vor herres vold.Hans naade rinderop denne morgen ny,rundt om os svinderden tunge sorte sky;det os paaminder,vor Gud i favn at fly.

Saa skrid med tryggedu lille farkost frem!Guds vingers skygge —du dukker under dem.Sæt baug i bølgeog bryd dens høie kam!i Jesu følgedu trygt i natten svam, —ei dag skal dølge,at alt maa tjene ham.

Nu lover Herrenog synger, alle mand;nu lover Herren,al verdens jord og vand!En dag med blidehan byder os igjen:lad skuden skride,Guds magt skal bære den!for Jesu kvidehan være vil vor ven.

Rolfsen: Læsebog for folkeskolen. II.

97

Fra ruf og køyevåkn opp i Herrens navn!Alt solens øyestrør stråle-gull på stavn,blidt havet blånerog blinker viden om,og bølgen dånerog daler under skum, —vår herre skåner,går ei med oss til dom.

Gud være lovet,vi er i behold!vi har soveti Guds, vår herres vold.Hans nåde rinneropp denne morgen ny,rundt om oss svinnerden tunge sorte sky;det oss påminner,vår Gud i favn å fly.

Så skrid med tryggedu lille farkost frem!Guds vingers skygge —du dukker under dem.Sett baug i bølgeog bryd dens høye kam!i Jesu følgedu trygt i natten svømte, —ei dag skal dølge,at alt må tjene ham.

Nå lover Herrenog synger, alle mann;nå lover Herren,all verdens jord og vann!En dag med blidehan byr oss igjen:lad skuten skride,Guds makt skal bære den!for Jesu kvidehan være vil vår venn.

Rolfsen: Lesebok for folkeskolen. II.