Men HANS MARIUS plistred ikke længer. Skogen var slut, og bedstemors hus laa der borte paa høiden med blaa røg over taget og kornbaand over laavedøren. Men HANS MARIUS plistred ikke. Han stured. Til sidst trykked han den ene votten op for munden og gav sig over: «Au, au, den tanden!» Han kunde ikke holde det ud. Det verked og grov, saa han kjendte det langsmed næsen og helt op i panden. Og taarerne kom trillende af sig selv og blev hængende i det røde skjerfet. Han vred og vendte sig og dækked over ansigtet med uldvotten. En gang imellem saa han op efter bedstemors hus; men det var endda et stykke frem, og Mads tog det nu mere som han selv vilde. Stundom tripped den i vei noksaa raskt; men ret som det var, gik den lange stunderne og saa sig om, og syntes vist den var kommen langt nok. Endelig var huset der; bare op over bakken, saa var de fremme. Gutten tog i tømmen, og Mads svinged ind paa gaardspladsen, hvor sneen var maaket op i lange volder bortefter. Men au, hvor det verked! Han maatte lægge hovedet helt ned paa knærne.
166. Tandverken kommer igjen.
166. Tannverken kommer igjen.
Men HANS MARIUS plistred ikke lenger. Skogen var slut, og bestemors hus lå der borte på høyden med blå røg over taket og kornbånd over låvedøren. Men HANS MARIUS plistred ikke. Han sturet. Til sist trykket han den ene votten opp for munnen og ga seg over: «Au, au, den tannen!» Han kunne ikke holde det ut. Det verket og grov, så han kjente det langsmed nesen og helt opp i pannen. Og tårene kom trillende av seg selv og ble hengende i det røde skjerfet. Han vred og vendte seg og dekket over ansiktet med ullvotten. En gang imellom så han opp etter bestemors hus; men det var enda et stykke frem, og Mads tok det nå mer som han selv ville. Stundom trippet den i vei nokså raskt; men rett som det var, gikk den lange stundene og så seg om, og syntes vist den var kommet langt nok. Endelig var huset der; bare opp over bakken, så var de fremme. Gutten tog i tømmen, og Mads svinget inn på gårdsplassen, hvor sneen var måket opp i lange volder bortefter. Men au, hvor det verket! Han måtte legge hodet helt ned på knærne.