Læreplanatlas
Første DelHesten.

156. Vagt-kompaniet paa fire.

Efter Zacharias Topelius ved udg

140

«Hør, gutter! er det nogen som ved hvad en gardist er?»

Jo, det mente de nok. Gardist var en slags soldat.

«Ja, det er rigtigt. Men det er ikke alle slags soldater som er gardister. Gardister er en livvagt det, skjønner dere. Er det nogen som har set en gardist, skal-tro?»

Jo, gardister havde de set alle sammen; men nogen var af tin, nogen af papir, — 10 øre for et helt kompani.

«Nei, jeg mener ikke slige kompanier, jeg mener en gardist paa fire.»

Sligt et underligt dyr havde ingen set. Gutternes gardister havde gaat paa to alle sammen, med gevær paa akslen. «En gardist paa fire bruger aldrig gevær, bare mund og tænder.»

Dette syntes gutterne var svært rart.

«Jeg mener gaardshunder, skjønner dere, kjække og trofaste gaardshunder, som aldrig løber fra vagten, om det er aldrig saa rusket et veir, hverken nat eller dag, og som er færdige til at fare i bringen paa enhver som vil gjøre ugagn. Har dere set en saadan gardist? Slig en vagtmand er al ære værd; han kan slaas og falde som den bedste soldat. Jeg har havt et helt kompani, jeg. Er det nogen som vil høre, saa skal jeg regne dem op efter kompani-listen, efter som de kom i tjenesten.»

Jo, det vilde de alle gjerne. De havde nok læst om hunder; men slige karer, som hedte gardister og stod paa soldat-liste, det havde de ikke hørt gjeti.

«Nei, nei, — saa skal jeg regne dem op da. Kanske jeg tager bikjerne med, de smaa bikjerne, som glefser og gneldrer, og bider ogsaa stundomtil, men som er mest til moro ligevel. De kan være sinte iblandt, men trøisomme er de for det meste.»

141«Ja, tag bikjerne med.»

«Ja vel! Men klokken er mange, saa jeg faar nok nøie mig med et par af hvert slag. Og saa faar dere lægge merke til, gutter, at jeg skryter ikke af dem, og jeg skrøner ikke heller. Det er ikke eventyr, dette; slig som jeg siger var de; jeg fortæller bare det jeg har set med mine egne øine.»

«Faar vi være med?» sa smaajenterne.

«Ja, bare vær med; her er god plads. Jeg sætter mig paa skammelen, og dere kan sidde paa gulvet rundt omkring. Nu begynder jeg, sa fotografen, han drog luken fra kikhullet.