En gang slog en høk ned over en katunge; men da kasted moren sig over høken, og saa blev det et basketag, klo imod klo. Høken brugte vinger, og neb ogsaa, og snart havde katten mistet det ene øiet. Men endda saa hun 79saa godt, at hun fik knækket vingen paa høken og bidt hovedet af den til slut. Blodet drypped af hende, og saarene verked; men det ænsed hun ikke. Hun kræked bortover marken og slikked ungen. Det er værst for den som liden er, mente kattemor.
102. Katten og høken.
78
102. Katten og høken.
78
En gang slo en høk ned over en katunge; men da kastet moren seg over høken, og så ble det et basketak, klo imot klo. Høken brukte vinger, og nebb også, og snart hadde katten mistet det ene øyet. Men enda så hun 79så godt, at hun fikk knekket vingen på høken og bitt hodet av den til slut. Blodet dryppet av henne, og sårene verket; men det enset hun ikke. Hun kreket bortover marken og slikket ungen. Det er verst for den som liten er, mente kattemor.