„Det er min,“ sa den ene. „Min,“ sa den anden.„Min havde rigtig en prik i panden.“Søstrene rev og slét, og slutvar det med dukke: i et minut.En fik benene, og den andenfik hodet som havde prikken i panden.

Hvem havde ret? Jeg ikke det ved;men det er sikkert, at ungerne gret. —Og saadan gaar det i verden tit:man river og sliter i mit og dit,mister det hele, og mister sin ven;det blir ikke andet end taarer igjen.

„Det er min,“ sa den ene. „Min,“ sa den annen.„Min hadde riktig en prikk i pannen.“Søstrene rev og slét, og slutvar det med dukke: i et minutt.En fikk benene, og den annenfikk hodet som hadde prikken i pannen.

Hvem hadde rett? Jeg ikke det ved;men det er sikkert, at ungene gråt. —Og sådan går det i verden tit:man river og sliter i mitt og ditt,mister det hele, og mister sin venn;det blir ikke annet enn tårer igjen.