154

Se Norges blomster-dal!Farvel, du kvalme fangekrog;den vilde graneskoger nu saa deilig sval! / Trala!Ja lysteligt det er i nordblandt fjeld og li og fjord.

Hør fjeldets stolte fos!Nys brød den vintrens baand ogtvang,nu gaar den frit sin gangog brummer bas til os: / Brum,brum!Ja, lysteligt det er i nordblandt fjeld og li og fjord.

Tys! Gjøg fra bjerkekvistsit «ku ku» slaar af hjertensgrund;lidt klodset er hans mund,han mener: «Tak for sidst!»/ Ku ku!Ja, lysteligt det er i nordblandt fjeld og li og fjord.

Paa friske, grønne engstaar blommer røde, gule, blaaog reder alfer smaaen yndig brudeseng. / Jo, jo!Ja, lysteligt det er i nordblandt fjeld og li og fjord.

Saa blaa som himlens hvælvfra hyttens dør, saa skjelmskpaaklem,to øine titter fremog ler som Frøia selv. / Ha, ha!Ja, friske, fagre jenter borblandt fjeld og li og fjord.

Og faar vi end en skur —lidt regn gjør bondens ager godt;vi skyed aldrig vaadt,det er mod vor natur. / Heihop!Haha!Ja, lysteligt det er i nordblandt fjeld og li og fjord.

Naar hjem til dont og byvi vende maa fra landets lyst,med glemmigei ved brystvi synger høit mod sky: / Trala!Ja, længe blomstre gamle nordmed fjeld og li og fjord!

Aabel.

154

Se Norges blomster-dal!Farvel, du kvalme fangekrok;den ville graneskoger nå så deilig sval! / Trala!Ja lystelig det er i nordblant fjell og li og fjord.

Hør fjellets stolte foss!Nys brød den vinterens bånd ogtvang,nå går den fritt sin gangog brummer bas til oss: / Brum,brum!Ja, lystelig det er i nordblant fjell og li og fjord.

Tys! Gjøk fra bjørkekvistsitt «ku ku» slår av hjertensgrunn;litt klodset er hans munn,han mener: «Tak for sist!»/ Ku ku!Ja, lystelig det er i nordblant fjell og li og fjord.

På friske, grønne engstår blommer røde, gule, blåog reder alfer småen yndig brudeseng. / Jo, jo!Ja, lystelig det er i nordblant fjell og li og fjord.

Så blå som himlens hvelvfra hyttens dør, så skjelmskpaaklem,to øyne titter fremog ler som Frøia selv. / Ha, ha!Ja, friske, fagre jenter borblant fjell og li og fjord.

Og får vi enn en skur —litt regn gjør bondens ager godt;vi skydde aldri vått,det er mot vår natur. / Heihop!Haha!Ja, lystelig det er i nordblant fjell og li og fjord.

Når hjem til dont og byvi vende må fra landets lyst,med glemmigei ved brystvi synger høyt mot sky: / Trala!Ja, lenge blomstre gamle nordmed fjell og li og fjord!

Aabel.