139

Oss ha gjort, ka gjerast skulde, ysta ost og kinna smør,naa staar att aa klyvja øykjom, setja laas for sæterdør.Korkje finst det meire føde her for heje hell for krist;Glad er oss, oss slepp aat bygden, meire glad er kue vist.

140Farvel, mark, som fenan gnaagaa, der eg gjætte mang ein gaang;farvel, skog, som ofte ljoma taa min lur og stut og song!Farvel, hulder, som der budde! flyt naa du ti’ selet inn;vinters tid er leid aa liggje ute baad’ for vedr og vind.

Kom naa alt, te sæters finnast, kom og fylg aat bygden ned!Heile jorde æ naa ryjugt, kort et straa høyr fenan te;skund døkk, folket venta heime, buferds-lefsa vil døm haa;her er inkje meire gjera! Folk og fena, læt oss gaa!

Edv. Storm.

139

Oss ha gjort, ka gjerast skulle, ysta ost og kinna smør,nå står att å klyvja øykjom, setja lås for sæterdør.Korkje finst det meire føde her for heje hell for krist;Glad er oss, oss slepp aat bygden, meire glad er kue vist.

140Farvel, mark, som fenan gnaagaa, der eg gjette mang ein gaang;farvel, skog, som ofte ljoma tå min lur og stut og song!Farvel, hulder, som der budde! flyt nå du ti’ selet inn;vinters tid er leid å liggje ute båt’ for vedr og vind.

Kom nå alt, te seters finnast, kom og fylg aat bygden ned!Heile jorde æ nå ryjugt, kort et strå høyr fenan te;skund døkk, folket venta heime, buferds-lefsa vil døm hå;her er inkje meire gjera! Folk og fena, læt oss gå!

Edv. Storm.