Læreplanatlas
2. BindFørste skoletrins 4de afdeling.

59. Et godt indfald.

84

En spaniol mødte engang en indianer paa et afsides sted. Begge var tilhest. Spaniolens hest var meget ussel, og han frygtede for, at den skulde styrte, før den kom frem. Han foreslog derfor indianeren, som havde en udmerket smuk hest, at bytte. Denne havde naturligvis ingen lyst til at gaa ind paa et saadant bytte; men spaniolen tog frem sin pistol og tvang ham til at levere hesten. Spaniolen svang sig straks op paa den, travede afsted og lod indianeren staa tilbage med det magre øg. Langt om længe kom indianeren efter til nærmeste by og fandt der spaniolen, hvem han straks anklagede for dommeren som voldsmand. Begge mødte for retten; men spaniolen negtede frækt anklagen og paastod, at hesten havde været hans, siden den var føl. Indianeren blev forbauset over denne frækhed og vidste ikke, hvad han skulde sige. Endelig raabte han: „Jeg skal bevise min ret!“ Øieblikkelig kastede han en kappe over hestens hoved og sagde til spaniolen: „Har du havt den saalænge, saa maa du vel ogsaa vide, paa hvilket øie den er blind? Sig det straks!“ Spaniolen studsede, men fattede sig dog og sagde: „Paa det høire!“ Da lo indianeren og sagde til dommeren: „Hverken det høire eller venstre øie er blindt; men denne spaniol er en løgner og bedrager!“ Ved dette raske indfald beviste han sin ret til hesten.