93. Om sommeren.
Ude blæser sommervind;gjøgen slaar i høien lind;moder gaar paa grønne eng,reder barnet blomsterseng,strør de blomster blødeaf de roser røde.
Vesle, gule gaasen ung,blød og fin som silkepung,ror i dam med moder sin,piller vingen ren og fin;hønen staar paa stranden,rent forskræk’t for anden.
Engen staar saa gul og grøn,solen strør sit guld i sjø’n;bækken rinder tyst og snyg;deri svømmer fisken tryg;bror min bygger dammertil sin sag og hammer.
Søster feier stuen ren,pynter ovn med birkegren,og paa gulvet strør hun saadeilige konvaller smaa,rosenknopper skjære;der skal barnet være.
93. Om sommeren.
Ute bleser sommervind;gjøken slår i høien lind;mor går på grønne eng,reder barnet blomsterseng,strør de blomster blødeav de roser røde.
Vesle, gule gåsen ung,bløt og fin som silkepung,ror i dam med mor sin,piller vingen ren og fin;hønen står på stranden,rent forskræk’t for annen.
Engen står så gul og grønn,solen strør sitt gull i sjø’n;bekken rinner tyst og snyg;deri svømmer fisken trygg;bror min bygger dammertil sin sak og hammer.
Søster feier stuen ren,pynter ovn med birkegren,og på gulvet strør hun sådeilige konvaller små,rosenknopper skjære;der skal barnet være.