158

Det spanske Rige, som indbefattede de mest udstrakte og rige Lande i alle Verdensdele, blev derfor saare uselt. I Aaret 1700 uddøde Kongeætten. Men, istedetfor at Folket selv skulde have bestemt, hvem det vilde have til sin tilkommende Konge, strede nu Europas mægtigste Fyrster, i Frankrige, England og Østerrige, i fjorten Aar om, hvo der skulde gjøres til Spaniens Konge. Omsider blev det en fransk Prins, hvis Efterkommere endnu regjere der.

Disse Konger af fransk Herkomst (af Familien Bourbon [Burbong]) vare noget mere oplyste end de forrige, som nedstammede fra Keiser Karl den femte. Alligevel kunde Spanien ingenlunde naa de andre europæiske Folkeslag eller følge med deres hurtige Fremskridt i Aandsdannelse.

Da den store franske Revolution udbrød, var derfor Spanien saa svagt og den regjerende Konge Karl den fjerde en saadan Usling, at Napoleon den første i Aaret 1808 afsatte ham og gjorde sin Broder Josef, som ikke var nogen udmærket Mand, til Konge. Ogsaa Portugal bemægtigede han sig.

Herved vaktes dog Spanierne op af Søvnen. I de europæiske Lande saavelsom i alle Kolonier gjordes Oprør. Det understøttedes af de Engelske, anførte af den store Kriger, Hertugen af Wellington. Efter sex Aars Kamp forjoges de Franske fra hele Halvøen, og en Søn af den gamle Konge blev indsat til at regjere. Men denne, som hed Ferdinand den 7de, var ogsaa en forblindet og grusom Mand. Hans Regjering og, efter hans Død, hans Datter Isabellas var en Række af Oprør og Borgerkrige imellem dem, som vilde skaffe Spanien mere Frihed og Oplysning, og dem, som vilde opretholde alle gamle Misbrug og Fordomme.

Alle de store Kolonier i Sydamerika og Nordamerika gjorde sig uafhængige og gave sig republikansk Regjering. Brasilien valgte en Prins af det portugisiske Kongehus til Keiser. Dog medførte disse langvarige Borgerkrige i Spanien og Portugal ogsaa nogle Fremskridt. Regjeringen maatte skaffe sig Penge ved at sælge Geistlighedens Gods, som udgjorde mere end Halvparten af Landet. Derved bleve mange Bønder Selveiere, og Jorddyrkningen saavelsom Folkemængden gik fremad. Istedetfor at Spanien før ikke kunde brødføde sig selv, udfører det nu noget Korn. Adskillige Jernveie ere anlagte. Men endnu er Folkets 159Oplysning saa ringe, at der nylig har været Opløb og Uorden, da Pøbelen vilde, at en reisende Protestants Lig skulde begraves som en Hednings udenfor Kirkegaarden. Den spanske Regjering er heller ikke mere oplyst, end at to andre Protestanter ere dømte til ni Aars Tugthus for at have udbredt Bibelen blandt Folket.

Der gives dog mange Mænd i Spanien, som indse, at slige Fordomme imod andre ere skadeligst just for de Mennesker, som nære dem. Der ere ogsaa flere, som erkjende, at Handel og Næringsveie vilde vinde, dersom Spanien og Portugal forenedes til et Rige.

158

Det spanske rike, som innbefattet de mest utstrakte og rike land i alle verdensdeler, ble derfor såre usselt. I Aaret 1700 uddøde kongeætten. Men, i stedet for at Folket selv skulle ha bestemt, hvem det ville ha til sin tilkommende Konge, strede nå Europas mektigste Fyrster, i Frankrige, England og Østerrige, i fjorten år om, hvo der skulle gjøres til Spaniens Konge. Omsider ble det en fransk prins, hvis etterkommere enda regjere der.

Disse konger av fransk herkomst (av familien Bourbon [Burbong]) vare noe mer opplyste enn de forrige, som nedstammet fra Keiser Karl den femte. Allikevel kunne Spanien ingenlunde nå de andre europeiske folkeslag eller følge med deres hurtige fremskritt i åndsdannelse.

Da den store franske revolusjon utbrøt, var derfor Spanien så svakt og den regjerende Konge Karl den fjerde en sådan usling, at Napoleon den første i Aaret 1808 avsatte ham og gjorde sin bror Josef, som ikke var noen utmerket mann, til Konge. Også Portugal bemektiget han seg.

Herved vaktes dog Spanierne opp av søvnen. I de europeiske land saavelsom i alle kolonier gjordes opprør. Det understøttedes av de Engelske, anførte av den store kriger, hertugen av Wellington. Etter seks Aars kamp forjoges de Franske fra hele halvøyen, og en sønn av den gamle Konge ble innsatt til å regjere. Men denne, som het Ferdinand den 7de, var også en forblindet og grusom mann. Hans Regjering og, etter hans død, hans datter Isabellas var en rekke av opprør og borgerkriger imellom dem, som ville skaffe Spanien mer Frihed og opplysning, og dem, som ville opprettholde alle gamle misbruk og fordommer.

Alle de store kolonier i Sydamerika og Nordamerika gjorde seg uavhengige og gave seg republikansk regjering. Brasilien valgte en prins av det portugisiske kongehus til Keiser. Dog medførte disse langvarige borgerkriger i Spanien og Portugal også noen fremskritt. Regjeringen måtte skaffe seg penger ved å selge Geistlighedens gods, som utgjorde mer enn halvparten av landet. Derved ble mange bønder selveiere, og Jorddyrkningen saavelsom folkemengden gikk fremad. I stedet for at Spanien før ikke kunne brødfø seg selv, utfører det nå noe korn. Adskillige Jernveie er anlagte. Men ennå er Folkets 159opplysning så ringe, at der nylig har vært oppløp og uorden, da pøbelen ville, at en reisende Protestants Lig skulle begraves som en Hednings utenfor kirkegården. Den spanske regjering er heller ikke mer opplyst, enn at to andre protestanter er dømte til ni Aars tukthus for å ha utbredt Bibelen blant Folket.

Der gives dog mange menn i Spanien, som innse, at slike fordommer imot andre er skadeligst just for de mennesker, som nære dem. Der er også flere, som erkjenne, at handel og næringsveier ville vinne, dersom Spanien og Portugal forenedes til et rike.