Da Harald var 80 Aar gammel, blev han for svag og tungfør til at være Konge længer. Han havde mange Aar iforveien skiftet Landet mellem sine Sønner; nu opgav han selv Kongedømmet og satte sin kjæreste Søn Erik med Kjendingsnavnet Blodøx, til Overkonge. Hverken Erik eller hans Dronning, den slemme og listige Gunhild, bleve vennesæle, og, da Erik lod flere af sine Brødre dræbe, blev der stort Misnøie med ham rundt om i Landet. Harald døde Sottedød, tre Aar efterat han havde givet Erik Enevældet over Norge. Da Haakon Adelstensfostre fik Tidenden om sin Faders Død, lavede han sig strax til at reise fra England; af Adelsten fik han Folk og gode Skibe, og, da han kom til Norge, tog Landsfolket godt imod ham. Han lod stevne Thing og bad Bønderne at give ham Kongsnavn og Hjælp til at værge Kongedømmet. Bønderne likte ham godt; de sagde to og to sig imellem, at Harald Haarfagre var kommen der og anden Gang bleven ung, og, da han desuden lovede Bønderne at give dem deres Odel igjen, som Harald havde taget fra dem, blev de end mere glade, og denne Tidende fløi som Ild i tørt Græs til Landets Ende. Saagodt som alle Nordmænd holdt med Haakon, og Erik Blodøx og hans Dronning maatte rømme ud af Landet.

Da Harald var 80 år gammel, ble han for svak og tungfør til å være Konge lenger. Han hadde mange år i forveien skiftet landet mellom sine sønner; nå oppga han selv kongedømmet og satte sin kjæreste sønn Erik med Kjendingsnavnet Blodøx, til Overkonge. Hverken Erik eller hans dronning, den slemme og listige Gunhild, ble vennesæle, og, da Erik lot flere av sine brødre drepe, ble der stort misnøye med ham rundt om i landet. Harald døde Sottedød, tre år etter at han hadde gitt Erik Enevældet over Norge. Da Haakon Adelstensfostre fikk Tidenden om sin Faders død, lavet han seg straks til å reise fra England; av Adelsten fikk han folk og gode skip, og, da han kom til Norge, tok Landsfolket godt imot ham. Han lot stevne Thing og bad bøndene å gi ham kongsnavn og hjelp til å verge kongedømmet. Bøndene likte ham godt; de sa to og to seg imellom, at Harald Haarfagre var kommet der og annen gang blitt ung, og, da han dessuten lovede bøndene å gi dem deres odel igjen, som Harald hadde tatt fra dem, ble de enda mer glade, og denne Tidende fløy som ild i tørt gress til Landets ende. Så godt som alle nordmenn holdt med Haakon, og Erik Blodøx og hans dronning måtte rømme ut av landet.