82

Vi have allerede nævnt vor tredie store Kirkehøitid: Pintsen. Den falder syv Uger eller paa den femtiende Dag efter Paaske; derfor kaldes ogsaa Festen Pintse, som betyder femti. Den holdes til Erindring om den Helligaands Sendelse og den kristne Kirkes Stiftelse; den varer i to Dage og slutter med den følgende Søndag, der kaldes Trefoldigheds eller Trinitatis Søndag, det vil sige: Festen til Ære for den treenige Gud. I denne Tid synger Herrens Menighed:

831. O Helligaand, du Skat saa skjøn, Som gjør os evig rige,Du, som med Fader og med Søn I Guddomsmagt er lige, Oggaar saa fra dem begge ud, Fra Evighed en mægtig Gud, Somalle Kristne prise!

2. Med Bøn vi falde dig til Fod: O lær du os, alene Afganske Hjerte, Hu og Mod Vor Frelsermand at tjene, Og ham ial vor Kamp og Nød For Herren over Liv og Død At kjende ogat ære!

3. Gjør du vort Liv og Vandel ny Og vore Hjerter rene!Hjælp os Forargelser at sky og tjene Herren ene, At vi kan JesuChristi Tro For Verdens Børn, som hos os bo, Ved kristen Idræt vise.

3. Din Naades Dug lad til enhver Guds Kirkes Lem nedflyde!Lad hver en Sjel, som saaret er, Den søde Salve nyde!Giv Kraft i Korsets haarde Tid, Lad Kjærlighed i al vor Id Imodvor Næste vises!

4. Giv Styrke og et freidigt Mod, At træde mod vor Fiende,At vi mod Verden, Kjød og Blod Og Satan Seier vinde! NaarDøden løser Livets Baand, Lad Sjelen gjemmes i din Haand OgStøvet rolig hvile!

Baade Paaskefesten og Pintsefesten helligholdtes hos Jøderne. Paasken var til Minde om Jødernes Befrielse i Ægypten fra Drabsengelens Haand formedelst Lammets Blod, Pintsen til Minde om Lovgivningen paa Sinai. Den kristelige Paaske og Pintse har først den rette og fulde Betydning: Paasken blev Mindet om alle Menneskers Befrielse fra den gamle Manddrabers, Djævelens, Haand formedelst Jesu, Guds Lams, Blod, og Pintsen blev Mindet om Indskrivningen af en ny Lov i vore Hjerter: Kjærlighedens Lov, som er Lovens Fylde. — Vi kunne heraf se, at ogsaa i dette Stykke, som i saa mange andre, var den gamle Pagt et Forbillede paa og en Forberedelse til den ny.

82

Vi har allerede nevnt vår tredje store kirkehøytid: Pinsen. Den faller syv uker eller på den femtiende Dag etter påske; derfor kalles også festen pinse, som betyr femti. Den holdes til erindring om den helligånds Sendelse og den kristne Kirkes stiftelse; den varer i to dager og slutter med den følgende søndag, der kalles Trefoldigheds eller Trinitatis søndag, det vil si: Festen til ære for den treenige Gud. I denne tid synger Herrens Menighed:

831. O helligånd, du skatt så skjønn, Som gjør oss evig rike,Du, som med far og med sønn dere guddomsmakt er lige, Oggår så fra dem begge ut, Fra evighet en mektig Gud, Somalle kristne prise!

2. Med Bøn vi faller deg til fot: O lær du oss, alene Avganske hjerte, hu og mot vår frelsermann å tjene, Og ham iall vår kamp og nød For Herren over Liv og død At kjenne ogå ære!

3. Gjør du vårt liv og vandel ny Og våre hjerter rene!Hjelp oss Forargelser at sky og tjene Herren ene, At vi kan JesuChristi tro For Verdens barn, som hos oss bo, Ved kristen idrett vise.

3. Din nådes Dug la til enhver Guds Kirkes lem nedflyte!La hver en sjel, som såret er, Den søte salve nyte!Gi kraft i Korsets harde tid, Lad kjærlighet i all vår Id Imodvår neste vises!

4. Gi styrke og et freidigt mot, At tre mot vår fiende,At vi mot verden, kjøtt og blod Og Satan Seier vinde! NårDøden løser Livets bånd, Lad sjelen gjemmes i din hånd OgStøvet rolig hvile!

Både påskefesten og Pintsefesten helligholdtes hos jødene. Påsken var til Minde om Jødernes befrielse i Ægypten fra Drabsengelens hånd formedelst Lammets blod, pinsen til Minde om lovgivningen på Sinai. Den kristelige påske og pinse har først den rette og fulle betydning: Påsken ble minnet om alle Menneskers befrielse fra den gamle Manddrabers, djevelens, hånd formedelst Jesu, Guds Lams, blod, og pinsen ble minnet om innskrivningen av en ny lov i våre hjerter: Kjærlighetens lov, som er Lovens Fylde. — Vi kunne heraf se, at også i dette stykke, som i så mange andre, var den gamle pakt et Forbillede på og en forberedelse til den ny.