Ferdasong.
Naar som skuggarne falla i dalar,best det høver aa taka paa ferd,for naar kveldkjølen panna di svalar,myket fljotare foten deg ber.
Og naar fuglarne kveldvisa syngja,og i takt til ditt fotslag dei slaa,daa di skreppa deg mindre vil tyngja,fram til kvilet du lettar’ vil naa.
Naar or dalamid skuggarne stiger,og naar skardljoset lyser i lid,medan soli bak fjellbruni siger,ja daa er det den fagraste tid.
Kvar den liten paa aasar og heiderer so væn, naar det lider mot kveld,moen fint yver fjelli seg breider,og so skirblaatt er himmelens tjeld.
Og daa er det so godt upp aa bakkenaa faa liggja og kvila seg utmed si skreppa til stød under nakkenog fyr augo den solgylte nut.
Ferdasong.
Naar som skuggane falla i dalar,best det høver å taka på ferd,for når kveldkjølen panna di svalar,mykje fljotare foten deg ber.
Og når fuglane kveldvisa syngja,og i takt til ditt fotslag dei slaa,då di skreppa deg mindre vil tyngja,fram til kvilet du lettar’ vil nå.
Naar or dalamid skuggane stiger,og når skardljoset lyser i lid,medan sola bak fjellbruna siger,ja då er det den fagraste tid.
Kvar den liten på åsar og heiderer so væn, når det lider mot kveld,moen fint over fjella seg breier,og so skirblått er himmelens tjeld.
Og då er det so godt opp aa bakkenå få liggja og kvila seg utmed si skreppa til stød under nakkenog fyr augo den solgylte nut.