548

Dei gamle Fjell i SyningomEr altid eins at sjaa,Med same gamle BryningomOg same Toppom paa.I Bygdom byggja Sveinarne,Og Huset stender laust;Men dei gamle MerkesteinarneDei standa lika traust.

Paa Fjellom er det leikandeAt ganga til og fraaOg kring um Toppen reikandeSo vidt um Land at sjaa:Til Havet kring um StrendernaMed Skip som Fuglar smaa,Og til Fjelli kring um GrendernaMed tusund Bakkar blaa.

Der er so mange HendingarI Bygden komne til;Me sjaa so mange VendingarAlt paa eit litet Bil.

Dei hava snutt um VollarneOg flutt og rudt og bygt;Men dei gode gamle KollarneDei standa lika trygt.

So stod dei gjenom TidernaVel mange tusund Aar;Og Graset voks um Liderna,Og Lauvet kom kvar Vaar;Og Vinden tok um TopparneOg Vatnet tok um Fot;Men dei gilde gamle KropparneDei toko traust imot.

Av Hav kom Sjomann sigandeOg lengtad’ etter Land,Daa saag han Fjelli stigandeOg kjendest ved si Strand.Daa kom det Mod i Gutarne,Som saag sin Fødestad.Ja dei gode gamle NutarneDei gjera Hugen glad.

Ivar Aasen.

548

Dei gamle Fjell i SyningomEr altid eins at sjå,Med same gamle BryningomOg same Toppom på.I Bygdom byggja sveinane,Og Huset stender laust;Men dei gamle merkesteinaneDei standa lika traust.

Paa Fjellom er det leikandeAt gå til og fråOg kring om toppen reikandeSo vidt om land at sjå:Til Havet kring om strendeneMed Skip som fuglar små,Og til fjella kring om grendeneMed tusen bakkar blå.

Der er so mange hendingarI Bygden komne til;Me sjå so mange vendingarAlt på eit lite bil.

Dei hava snutt om vollaneOg flutt og rudt og bygt;Men dei gode gamle kollaneDei standa lika trygt.

So stod dei gjennom tideneVel mange tusen Aar;Og Graset voks om Liderna,Og Lauvet kom kvar vår;Og Vinden tok om toppaneOg Vatnet tok om fot;Men dei gilde gamle kroppaneDei tok traust imot.

Av hav kom Sjomann sigandeOg lengta’ etter land,Då såg han fjella stigandeOg kjendest ved si Strand.Då kom det Mod i gutane,Som såg sin fødestad.Ja dei gode gamle nutaneDei gjera Hugen glad.

Ivar Aasen.