51. Hunden og Svinet.
Rode
H. „Hør, kjære Svin, det maa jeg sige,At jeg har aldrig kjendt din Lige,Og ingen Moder i det hele RigeOpdrager sine Børn saa slet.Maa jeg spørge, om det er retHver Dag at lade dem ligge og søleOg grise sig til i de værste Pøle,77Ligge og smaske og grynte og hvine,Saa en anden Stakkel faar Ørepine?Lær dem at jage paa Mark og i Skove,Lær dem at vaage, mens Folkene sove;Lær dem mod Tyve at være paa Post —Og sætte Pris paa en ordentlig Kost!Den Mening er ikke alene min;Det siger alle, at vil du ei raadeMed dine Børn paa en anden Maade,Saa bliver de nogle store Svin.“
Svinet svared med Grynt paa GryntOg blev ved, som hun havde begyndt;Begge tænkte de om hinanden:„Den Stakkel maa vist være lidt fra Forstanden.“
G. Rode.
51. Hunden og svinet.
Rode
H. „Hør, kjære Svin, det må jeg si,At jeg har aldri kjent din like,Og ingen mor i det hele rikeOppdrager sine barn så slett.Må jeg spørre, om det er rettHver dag å la dem ligge og søleOg grise seg til i de verste Pøle,77Ligge og smaske og grynte og hvine,Så en annen Stakkel får ørepine?Lær dem å jage på Mark og i skoger,Lær dem å våke, mens folkene sove;Lær dem mot tyver å være på post —Og sette pris på en ordentlig kost!Den mening er ikke alene min;Det sier alle, at vil du ei rådeMed dine barn på en annen måte,Så blir de noen store Svin.“
Svinet svarte med grynt på gryntOg ble ved, som hun hadde begynt;Begge tenkte de om hinannen:„Den Stakkel må vist være litt fra forstanden.“
G. Rode.