Læreplanatlas
Anden DelFørste Afdeling.

10. Sanddruhed.

Efter Abbot

9

Georg Washington var en rask og livlig Gut, som stedse maatte have noget at sysle med; derfor blev han ogsaa sjæleglad, da hans Fader en Dag forærede ham en liden Øx. Jublende sprang han ud i Gaarden med sin Skat i Haanden og prøvede dens skarpe Eg paa alt, hvad der laa paa hans Vei. Paa sin Tur kom han ogsaa ned i Haven, hvor et stort Pæretræ især tiltrak sig hans Opmærksomhed. Fuld af Lyst til at bruge sin Øx, gav han sig ifærd med Pæretræet og hug paa kryds og tvers i Bark og Stamme. Da han var bleven træt af det uvante Arbeide, gik han tilbage til Huset. Nogen Tid efter kom Faderen ned i Haven og saa med Bedrøvelse, at hans herlige Pæretræ var aldeles ødelagt. Ærgerlig gik han ind i Huset og spurgte, hvem der havde gjort denne ondskabsfulde Streg. Georg skalv og var et Øieblik i Tvivl, om han skulde sige Sandheden. Han følte sig sterkt fristet til at tie; men strax derpaa samlede han alt sit Mod og svarede: „Fader, jeg kan ikke lyve; jeg har gjort det med min Øx.“ Faderen tog ham i sine Arme og sagde: „Min kjære Gut! jeg vilde heller tabe tusende Pæretrær end have en Søn, som var en Løgner.“