92. Om Morgenen.
122
Nu er jeg vaagnet saa glad igjen,Og Natten svandt rolig og stille hen.Du himmelske Fader! jeg takker dig,At kjærlig inat du blev hos mig!O, følg mig idag, hvorhen jeg gaar,Saa ved jeg, at intet ondt mig naar.
92. Om morgenen.
122
Nå er jeg våknet så glad igjen,Og natten svant rolig og stille hen.Du himmelske Fader! jeg takker deg,At kjærlig i natt du ble hos meg!O, følg meg i dag, hvorhen jeg går,Så vet jeg, at intet ondt meg når.