64. Kanarifuglen.
„O lille Fugl, nu er du død!Du var saa kjælen, var saa sød!Og med dine klare Øine smaaSaa venlig du paa os alle saaOg nipped af Fingeren Sukker og FrøOg sang saa vakkert; — dog maatte du dø!“83Og Børnene gik i Haven ned,Der søgte de op et enligt Sted,Gjorde en Grav og lagde den der,Plantede rundtom smaa Rosentrær.Der sidder de endnu mangen GangOg taler om Fuglen og om dens Sang.
64. Kanarifuglen.
„O lille fugl, nå er du død!Du var så kjælen, var så søt!Og med dine klare øyne småSå vennlig du på oss alle såOg nippet av fingeren sukker og frøOg sang så vakkert; — dog måtte du dø!“83Og barna gikk i hagen ned,Der søkte de opp et enligt sted,Gjorde en grav og la den der,Plantede rundt om små Rosentrær.Der sitter de ennå mangen gangOg taler om fuglen og om dens sang.