„Gid det ikke vilde regne!“ sagde en liden Gut; „jeg vilde saa gjerne ud i Haven og saa mit Frø. Hvad skal dog alt det Regn være godt for? ingen kan like det.“ — „Jo,“ sagde Søsteren, „Far liker det godt, for saa voxer hans Urter og Planter. Og Bonden liker det ogsaa; thi hans Sæd ligger i Jorden, og hvis det ikke regnede, kunde den ikke spire og trives. Vænt, til Solen atter skinner! Du behøver ikke at saa dit Frø idag. Heller ikke bør du ønske, at det aldrig vilde regne; thi Vorherre lader Solen skinne og Regnet falde, som det er bedst for os.“ — Nu gik Gutten hen, tog en Bog og gav sig til at læse i den; men han kom ikke langt, før Søsteren raabte: „Kom Broder, og se den prægtige Regnbue paa Himmelen! Regnet er over, Solen skinner, og Fuglene synger; vi vil gaa ud i Haven og se til Stykket, hvor du skal saa dit Frø. Nu kan du snart putte det i Jorden; thi Regnet har gjort den løs. Den var før saa haard og tør, at dit 58Frø slet ikke kunde have spiret, hvis det ikke havde regnet.“
34. Regnet.
34. Regnet.
„Gid det ikke ville regne!“ sa en liten Gut; „jeg ville så gjerne ut i hagen og så mitt frø. Hva skal dog alt det Regn være godt for? ingen kan like det.“ — „Jo,“ sa søsteren, „far liker det godt, for så vokser hans urter og planter. Og bonden liker det også; thi hans sæd ligger i jorden, og hvis det ikke regnet, kunne den ikke spire og trives. Vent, til solen atter skinner! Du behøver ikke at så ditt frø i dag. Heller ikke bør du ønske, at det aldri ville regne; thi Vorherre lar solen skinne og regnet falle, som det er best for oss.“ — Nå gikk gutten hen, tok en bok og ga seg til å lese i den; men han kom ikke langt, før søsteren ropte: „Kom bror, og se den prektige regnbue på himmelen! Regnet er over, solen skinner, og fuglene synger; vi vil gå ut i hagen og se til stykket, hvor du skal så ditt frø. Nå kan du snart putte det i jorden; thi regnet har gjort den løs. Den var før så hard og tør, at ditt 58frø slett ikke kunne ha spiret, hvis det ikke hadde regnet.“