Morsmålsoplæringen

2 Sjå Hans Bergersen: Morsmålsoplæringen, Oslo 1935.

111. Norsk. › I. Mål.

… A Measuring Scala for Abilily in Spelling. W. N. Anderson: Determination of a Spelling Vocabulary Carita Hassler Gåransons etterrøknader syner at gjentene har skrivi stavelista 91 pst. rett i 7. klassa. Det tilsvarande talet for gutane er 86 pst. I hennar etterrøknad er det teki med 335 av dei vanlegaste orda i målet. 2 Sjå Hans Bergersen: Morsmålsoplæringen, Oslo 1935.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

… 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen. — H. B. Morsmålsoplæringen.) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

1 I Hans Berger sen; Arbeidsopgaver i rettskrivning er det sett opp eit ordpensum for bokmålet, Dette pensumet har han utarbeidt på grunnlag av etterrøknader som same forfattaren har offentleggjort i Morsmålsoplæringen (Arbeidsmåten i folkeskolen).

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

… Measuring Scala for Ability in Spelling. W. N. Anderson .' Determination of a Spelling Vocabulary. Carita Hassler Gorausons etterrøknader syner at gjentene har skrivi stavelista 91 pst. rett i 7. klassa. Det tilsvarande talet for gutane er 86 pst. I hennar etterrøknad er det teki med 335 av dei vanlegaste orda i målet. 2 Sjå Hans Bergersen: Morsmålsoplæringen, Oslo 1935.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

… Berger sen: Arbeidsopgaver i rettskrivning er det sett opp eit ordpensum for bokmålet, Dette pensumet har han utarbeidt på grunnlag av etterrøknader som same forfattaren har offentleggjort i Morsmålsoplæringen (Arbeidsmåten i folkeskolen). Ein viser 5g til: 1) Etterrøknader av Carita Hassler Gbranson (Sverike): Det primdra ordforrådet og Råttstavningsskala for folkskolans A-f orm. 2) A. Noesgaard (Danmark); Staveliste (utgjeven av Udvalget …

111. Norsk. › I. Mål.

Dette pensumet har han arbeidd ut på grunnlag av etterrøknader som same forfattaren har offentleggjort i Morsmålsoplæringen (Arbeidsmåten i folkeskolen).

III. Norsk. › II. Minstekrav.

(Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen. — H. B. Morsmålsoplæringen.) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

111. Norsk» › 4. skoleår

… være meget stor. I Hans Bergersen: Arbeidsopgaver i rettskrivning er det stilt op et ordpensum for bokmålet. Dette er utarbeidet på grunnlag av undersøkinger som er offent- Eggjort i Morsmålsopplæringen (Arbeidsmåten i folkeskolen) av samme forfatter. En viser også til: 1} Undersøkinger av Carita Hassler Goransson (Sverige): Det prirmåra ordforrådet og Råttstavningsskala for folkskolans A-form. 2) Å. Noesgaard (Danmark): Staveliste …

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

… resiprokt pronomen, sideordnet setning, subjekt, substantiv, spørrepronomener, sted-ledd, tallord, tid-ledd, übestemte pronomener, verb(um) (gjerningsord). Der det høver, er minstekravene vesentlig i rettskriving, grammatikk og tegnsetting satt med kursiv i arbeidsplanen. Ellers må så langt råd er minstekravene fastsettes nøyere i de bøker og andre hjelpemidler som godkjennes til bruk i skolen. 1 Se Hans Bergersen : Morsmålsoplæringen , Oslo 1935.

same forfattaren har offentleggjort i Morsmålsoplæringen (Arbeidsmåten i folkeskolen).

111. Norsk» › 4. skoleår

… ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig. (Alle ordene telles da med, seiv om de finnes flere ganger i samme stil. H. B.: Morsmålopplæringen.) Dette gjelder under forutsetning av at barna skriver om emner som de kjenner godt og liker å skrive om. Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, …