Læreplanatlas

Skriftlige målformer

Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)

Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og …

Skriftlige målformer · Norsk
Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)

Skriftlige målformer · Norsk
både hovudmålet og sidemålet,

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, både hovudmålet og sidemålet, i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar enkel analyse og tolking av tekstar bokmelding (og ev.

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som er nødvendige i tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap …

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk og kommunikasjon og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal kjenne nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d.

Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

særemne) Mål 14 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 Hovudmoment Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og korrekt på hovudmålet og sidemålet kunne variere språkbruken (t.d.

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

særemne) Mål 14 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, hovudmål og sidemål, med større krav til innhald, oppbygging og språkføring enn i modul 3 Hovudmoment Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og korrekt på hovudmålet og sidemålet kunne variere språkbruken (t.d.

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
Standpunktkarakterane i norsk skriftleg (hovudmål og sidemål) skal setjast på grunnlag av eit breiare utval av oppgåvetypar og skrivesituasjonar enn eksamenskarakteren,

Kapittel 3: Vurdering

Standpunktkarakterane i norsk skriftleg (hovudmål og sidemål) skal setjast på grunnlag av eit breiare utval av oppgåvetypar og skrivesituasjonar enn eksamenskarakteren, og ikkje berre på grunnlag av oppgåvetypar som eleven kan få til eksamen.

Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Elevane skal vidareføre arbeidet med litteratur frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
kan kome opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk munnleg.

Kapittel 3: Vurdering

Eksamen Dei elevane i yrkesfaglege studieretningar som tek 150-timarskurset i norsk (modul 1 og 2), kan kome opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk munnleg.

Skriftlige målformer · Norsk
Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
ein i norsk hovudmål skriftleg,

Kapittel 3: Vurdering

Etter modul 3 på vidaregåande kurs I og etter modul 4 på vidaregåande kurs II skal elevane ha standpunktkarakterar i tre disiplinar, ein i norsk hovudmål skriftleg, ein i norsk sidemål skriftleg og ein i norsk munnleg.

Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein og trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet.

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk
Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk
kan kome opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål og sidemål eller til munnleg eksamen.

Kapittel 3: Vurdering

Elevar som avsluttar norsk etter vidaregående kurs I med 337 timar (modul 1-3), kan kome opp til skriftleg eksamen i norsk hovudmål og sidemål eller til munnleg eksamen.

Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha god kunnskap om og vere sikre i hovudmål og sidemål kunne skrive lengre, samanhengande tekstar på hovudmål og sidemål i ulike sjangrar med større krav til innhald, oppbygging og språkføring kunne skrive ein analyse av ein skjønnlitterær tekst kunne skrive ein analyse av ein sakprosatekst kunne resonnere, argumentere og drøfte i skriftleg framstilling

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d. tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt -kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (fagspråk, gruppespråk, dialektar, sosiolektar og slang)

Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

om bruken av teknisk utstyr, maskinar og arbeidsreiskapar) andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket i hovudmålet i ulike samanhengar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen Hovudmoment Elevane skal få øving i å skrive i ulike sjangrar, både sakprosa og skjønnlitteratur, til dømes enkle resonnerande framstillingar novelle/forteljing møteinnkalling referat …

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden
1993 Sitat markert på kildesiden
Skriftlige målformer · Norsk

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, som tilhøvet mellom nynorsk og bokmål, offentleg målbruk, påverknad frå andre språk og nydanningar i språket vårt kjenne ulike variantar av talemålet med utgangspunkt i eige miljø (dialektar, sosiolektar, fagspråk, gruppespråk og slang) Mål 4 Litteratur …

Andre trykk
1993 Sitat markert på kildesiden