Skriftlige målformer

111. Norsk» › 4. skoleår

… Dobbelt medlyd, 2) -nd, -ld, -rd, 3) B: gj, g, hj, Ij, j skj, sk, sj kj, k, N: gj, g, ggj, hj, Ij, j skj, sk, s- kj, k, kkj, 4) B: kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, at —att, 6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dobbelmedljod: A setja saman to ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. — B: letthet, letne).

111. Norsk. › I. Mål.

å tala morsmålet sitt naturleg, greitt og tydeleg — utan grovare ljodførings- og grammatiske mistak, 2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg ntale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

111. Norsk»

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen).

111. Norsk. › I. Mål.

4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o.

111. Norsk. › I. Mål.

… k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld …

I. Mål.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

3. B: gj, g, hj, lj,j — skj, sk, sj — kj, k, —N: gj, g, ggj, hj, Ij, j — skj, sk, s —

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Eks.: Hvorfor skriver vi å-lyden forskjellig i ord som: B: odd, tåle N: odd, bråna ?

111. Norsk. › I. Mål.

3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

N: kj, kv — B: hv j nokre vanlege ord.

å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning,

2. å svare greitt og klart på spørsmål,

111. Norsk. › I. Mål.

6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis.

111. Norsk. › I. Mål.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

III. Norsk › I. Mål.

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig — uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi 1 det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Også fordi faget skal tjene dette formål, er det meget viktig å akte nøye på den målform som er mest heimlig og naturlig for barna — enten skriftmålet i skolen er bokmål eller nynorsk.

enten skriftmålet i skolen er bokmål eller nynorsk.