Velferdsutvikling emne

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Mange mennesker har enda ikke råd til å skaffe seg alle de goder som er å få: Gode boliger, mange slag mat, sykler, telefon osv.

II. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjonen Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere.

Pensum.

1) nasjonalitetstanke og sjølvstendestrid, 2) teknikk og samfunnsvokster, 3) striden om den sosiale velferdsstaten (liberalisme, sosialisme, internasjonalisme), 4) imperialismen, 5) åndelege straumdrag.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Sosialarbeid før og nå: Gamle. Syke. Foreldreløse. Funksjonshemmede. Krigsskadde. Flyktninger. Sosialt arbeid. Institusjoner. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

229 Spesielt om Norge. Fra svartedauden til egen grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklasser. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid. (Nordisk råd, vennskapsbyer, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem?

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… av samane. Finneferder. Birkarlar. Næringsliv og busetnadsmønster. Samfunnsliv og familieliv. Kledebunad. Eventyr og segner. Folkesong. Spesielt om Noreg. Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold. Helse og velferd. Arbeidsliv og samfunnsklassar. Framgang i næringslivet. Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store drag) . Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilete. Sentrale personar. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. Foreldrelause. Funksjonshemma. Krigsskadde. Flyktningar. Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel.

Del 3 a › 2. MÅL

… Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk og utviklingstendenser Hvordan omsorgsfunksjoner ivaretas i ulike samfunn Fra legdesamfunn til velferdsstat — institusjonalisering og profesjonalisering av omsorgsfunksjonene Det klientskapende samfunn De vanligste sykdoms- og dødsårsaker i samfunnet i dag Rusgift som helse- og sosialt problem Ressurser og finansiering.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… ulikskap. Etnisitet, kulturfellesskap. Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar. Verda og Noreg: Noregs plass i Norden, Europa, verda - samarbeid og problem gjennom tidene. Nasjonal kultur og særpreg og påverknad …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… likhet og ulikhet. Litteratur, kulturhistorie. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper på frammarsj. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden. Europa, verden – samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Noreg i krig og krisetider: Noreg under fyrste verdskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil ta del. Krig, okkupasjon og frigjering. Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar. Verda og Noreg: Noregs plass i Norden, Europa, verda - samarbeid og problem gjennom tidene. Nasjonal kultur og særpreg og påverknad utanfrå. Livssituasjonen for …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig, okkupasjon og frigjøring. Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer. Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden, samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra. …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønnene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sykdom og helsevern i ulike samfunn: Eksempler fra norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag.

Kapittel 1:

Selv om den moderne velferdsstaten har gitt folk flest sosial og økonomisk trygghet, opplever mange mennesker en vanskelig livssituasjon.

Kompetansemål

- forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg

Kompetansemål › Arbeids- og næringsliv

- definere omgrepa levestandard og livskvalitet, gjere greie for årsaker til at levestandarden i Noreg har auka og diskutere om auken har ført til betre livskvalitet

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for velferdsutviklingen i Norge på 1900-tallet og drøfte konsekvenser for menneskers liv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag og reflektere over sentrale utfordringer