Geografi

C. Arealdisponering og miljøvern

Miljoverdier og ressurser Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

Samfunnsfag › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… Nedenstående liste inneholder forslag til noen temaer: Mat og klær Hus og boligforhold, byggeskikker Tro og overtro Kunst og håndverk (begrenset i tid) Stavkirkene Utviklingen av båttyper Redskaper og driftsmåter i jordbruket Trelasthandelen, hollendertiden (1600-tallet) Kommunikasjoner De eldste byene, urbanisering Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

I denne situasjonen må den vidaregåande skolen, på same måte som grunnskolen, sjå det som ei viktig oppgåve å gje elevane kunnskapar om dei trugslane vi står overfor og den samanhengen desse har med økonomiske, sosiale og politiske forhold.

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

Norske energiproblemer

Samfunnsfag › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN

De tre disipliner, geografi, historie og samfunnskunnskap, gir innblikk i hvordan menneskene lever i naturmiljø og samfunn.

C. Arealdisponering og miljøvern

Elevene bør få inntrykk av hvordan løsningen av dette problemkomplekset er avhengig av den generelle politiske målsetting og prioritering.

C. Arealdisponering og miljøvern

- Fra naturlandskap til kulturlandskap

Samfunnsfag › C. Arealdisponering og miljøvern

C. Arealdisponering og miljøvern Miljøverdier og ressurser -r Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

Undervisninga må ikkje berre ha som mål å orientere og dermed gje elevane stoff til sjølve å kunne vurdere korleis ein kan snu utviklinga, men også vere med på å skape positive holdningar til natur- og miljøvern.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

- Samfunn og kultur sett i forhold til natur- og ressursgrunnlaget

D. Hydrologi

Emneområdet kan trolig best gjøres forståelig for elevene ved at man henter eksempler fra det lokale miljø.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Elevane skal både finne sin plass i ein heilskap, der natur så vel som samfunn inngår, og kunne forsvare rettar som er knytte til det.

D. Hydrologi

Noen meteorologiske begreper som fremherskende vinder og inversjon må klargjøres i tilknytning til forurensning av luft.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

I denne situasjonen må den videregående skolen, i likhet med grunnskolen, se det som en oppgave av første rang å gi elevene kunnskaper om de trusler vi står overfor og den sammenheng disse har med økonomiske, sosiale og politiske forhold.

C. Arealdisponering og miljøvern

Elevene bør få inntrykk av hvordan løsningen av dette problemkomplekset er politiske målsetting og prioritering.✓

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk.✓ Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

D. Hydrologi

Elevene bør få inntrykk av hvordan løsningen av dette problemkompleks er avhengig av den generelle politiske målsetting og prioritering.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Det må legges stor vekt på å formidle et riktig bilde av omfanget og utbredelse når det gjelder forurensning av luft og vann, avskoging, jorderosjon og ørkenspredning.

Samfunnsfag › C. Arealdisponering og miljøvern

Emneområdet kan trolig best gjøres forståelig for elevene ved at en henter eksempler fra det lokale miljø. Men ellers bør en trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

Samfunnsfag › C. Arealdisponering og miljøvern

Hydrologien får betydning særlig i forbindelse med forurensning av vann. Noen meteorologiske begreper som fremherskende vinder og inversjon må klargjøres i tilknytning til forurensning av luft.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Samstundes må ein sjå på korleis nonnene har endra seg, og om det er ein samanheng mellom normer, endra levesett, forbrukarsamfunnet, ureining og såkalla livsstilssjukdommar. Også andre miljøproblem enn ureining hører heime i ei slik drøfting.

KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge

157 Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Geografi felles allmenne fag har fleire emne som gir bakgrunn og fundament for ei djupare forståing av emnet produksjon og arbeid, bl.a. forholdet mellom naturressursar, befolkning, busetting og næringsliv og omfang og utbreiing av miljøproblem.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, tek nologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

C. Arealdisponering og miljøvern

- Miljøverdier og ressurser

2. MÅL

- utvikle ei kritisk og ansvarsmedviten holdning til samfunnsspørsmål, herunder forståing for særpreget til ulike kulturar og for økologiske samanhengar, og få impulsar som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet — kunne samarbeide og vise respekt for andre personårs meiningar og kultur

Samfunnsfag › C. Arealdisponering og miljøvern

En må ha for øye den nære tilknytning dette emneområdet har til avsnitt i naturgeografien: Naturlandskapet danner grunnlaget for drøftingen. Hydrologien får betydning særlig i forbindelse med forurensning av vann. Noen meteorologiske begreper som fremherskende vinder og inversjon må klargjøres i tilknytning til forurensning av luft.

2. MÅL

- tileigne seg kunnskap om korleis det norske samfunnet er bygd opp og fungerer, og om grunntrekk i det internasjonale samfunnet — utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform

2. MÅL

… meiningar om samfunnsforhold — kunne setje seg læringsmål og ta ansvar for eiga læring slik at dei utviklar gode arbeidsvanar og er i stand til å utføre sjølvstendig arbeid — utvikle ei kritisk og ansvarsmedviten holdning til samfunnsspørsmål, herunder forståing for særpreget til ulike kulturar og for økologiske samanhengar, og få impulsar som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Variasjonar mellom ulike samfunnstypar: bl.a. formål for produksjonen, teknologi/spesialisering, ressursar og økologisk perspektiv, kjønnsroller

Del 3 a › 2. MÅL

Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.3. Sosialisering (K)

Samstundes må ein sjå på korleis normene har endra seg, og om det er ein samanheng mellom normer, endra levesett, forbrukarsamfunnet, ureining og såkalla livsstilssjukdommar. Også andre miljøproblem enn ureining hører heime i ei slik drøfting.

Konflikter forårsaket av miljøforstyrrelser

KULTURGEOGRAFI › 3. Norske fiskerier

Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

4. ARBEIDSMÅTER

Det er imidlertid viktig at geografi i alle sammenhenger står fram med en klar profil som legger vekt på helhetsforståelse, sammenheng mellom natur- og kulturforhold og en romlig dimensjon.

D. Beslutningsprosesser › 4. Samfunnsøkonomi

Produksjon og forbruk. Ressurs- og miljøproblemer Viktige samlebegreper, nasjonalbudsjett og nasjonalregnskap Penger og betalingsmidler Priser og inntekter Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi Økonomisk politikk, økonomisk-politiske systemer EMNER TIL VALG (ettemne)

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

I dette ligger også kunnskap om overutnyttelse og ressursknapphet, og at hva som faktisk er ressurser endrer seg med økonomiske og tekniske muligheter.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Her er det mogleg å finne fram til aktuelle lokalpolitiske forhold som engasjerer mange (f.eks. utbyggings og reguleringssaker, miljøforhold).

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget

- Miljø og utvikling

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.6. Kriminalitet (K)

Kriminalitet i Noreg — Omfang (registrert, skjult), typar (tradisjonelle/moderne, bl.a. økonomisk, trafikk og miljøkriminalitet), kriminalitet i ulike typar lokalsamfunn, utviklingstendensar

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

… samfunnet og sin eigen situasjon i samfunnet betre. Ei slik forståing inneber både å finne sin plass i heilskapen og å kunne forsvare eigne og andres rettar. Det økologiske perspektivet hører med her. Elevane skal både finne sin plass i ein heilskap, der natur så vel som samfunn inngår, og kunne forsvare rettar som er knytte til det. Men faget …

KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge

1. Jordbruket i Norge Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen skal også fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.

EMNEPLAN

De tre disipliner, geografi, historie og samfunnskunnskap gir innblikk i hvordan menneskene lever i naturmiljø og samfunn.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder 3 . Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak .

NATURGEOGRAFI

Berggrunnen Enkel oversikt over jordas indre bygning, jordskorpas sammensetning, bergartenes alder Berggrunnen på hjemstedet, dens alder, hvordan den er dannet, dens betydning for landformer, vekstliv og bosetting

Samfunnsfag › NATURGEOGRAFI

- Berggrunnen på hjemstedet, dens alder, hvordan den er dannet, dens betydning for landformer, vekstliv og bosetting

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i …

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

1. Jordbruket i Norge Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke .