Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentarar til emnelista › 3.3.1. Språket som reiskap i kommunikasjon

Ein tenkjer her på at elevane skal kunne peike ut og vurdere bruk av bilete, bruk av ulike typar stil, vanskegrad og forholdet mellom objektivitet og subjektivitet.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

Den språklege analysen kan t.d. vere å tolke utsegner, å analysere argumentasjon og særlege drag ved avisspråket, vekebladsspråket, fagspråket (t.d. årsmeldingar og marknadsrapportar) og det politiske språket og å studere kritisk avisinnlegg og munnlege framføringar (t.d.

EVALUERING

Det er viktig at prøvene legges slik opp at de ikke bare blir produksjon av huskestoff, men slik at de også prøver elevens evne til å ordne og behandle et stoff og vurdere kritisk.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må kunne bruke aviser, tidsskrifter 0.1. i undervisninga dersom ein legg vekt på å vurdere stoffet kritisk.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.

2. MÅL

… at dei kan nytte det som reiskap når dei skal formidle eigne tankar, kjensler og meiningar skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg utvikle evna til å forstå ulike typar litteratur, og skaffe seg eit visst kjennskap til norsk …

2. MÅL

- skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg

2. MÅL

I arbeidet med skjønnlitteraturen er det viktig å oppøve elevenes sans for litterære virkemidler og forståelse for sammenheng og mening i litteraturen.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målet

I arbeidet med skjønnlitteraturen er det viktig å oppøve elevenes sans for litterære virkemidler og forståelse for sammenheng og mening i litteraturen.

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt. noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av. og som kan gje dei innsikt i forhold og problem som har med samfunnet og det allmennmenneskelege a gjere.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Det er ikkje noko krav at alle skjønnlitterære genrar skal vere representerte i det utvalet som ein klasse gjer, men ein må ta omsyn til det overordna målet for faget, som bl. a. seier at undervisninga skal utvikle evna hos elevane til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Ein bør leggje mindre vekt på om utvalet er representativt for norsk litterær tradisjon. Det er viktigare at litteraturen engasjerer elevane.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane bor få oving i å notere både under tradisjonell klasseromsundervisning. under stillelesing på skolen og under lekselesing heime.

Del 3 a › 2. MÅL

… eller tenkere — Idégrunnlaget bak velferdsstaten — Synet på barn gjennom tidene — En ad-hoc-organisasjon fra 1970-årene og idégrunnlaget bak den — Analyse av et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Gjennom undervisninga må ein prøve å fremje evna hos elevane til å lese og forstå, til å formidle innsikt og meiningar og til å gjere arbeid i eit yrke.