Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing

111. Norsk. › I. Mål.

Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

Stoffet som vart nytta til prøvene, var av lettforteljande art og var ukjent for borna. Etter at borna hadde lesi det ein gong, røkte ein

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

III. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

111. Norsk. › I. Mål.

b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… innhaldet av stykket. Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar. b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før en leser stykket eller diktet.

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før stykket eller diktet blir lest.

b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målskjensla og språkmed vitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.✓

111. Norsk. › I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.✓

Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet.

Har leseboka stykke som krev fleire timar lesing, må ein dela dei opp i naturlege leseeiningar.

Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Derimot frå tredje skuleåret bør læraren gradvis freista auka lesefarten.✓

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Still lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver og høgtlesing.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: 2 Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgaver, og høgtlesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig egnet for stille lesing er: stoff av underholdende art, stoff som barna skal huske og gjøre seg nytte av seinere, stoff som siden skal bearbeides for et eller annet formål.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing - —i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. St ill lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing.

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgaver og høgtlesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

1. Taleøvinger: Øving av vanskeligere ord. 2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger. Litt dramatisering. Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag. 3. Rettskriving E —æ -- vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lgd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: …

I. Mål.

Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: 2 Lesefarten i stillelesing er satt opp etter en rekke leseprøver som H. Bergersen har holdt i folkeskolen.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

Borna må òg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det er viktig å gjeva elevane noko rettleiing i å nytta hjelpebøker, vanlege handbøker og boksamlingar, så ein på denne måten og ven elevane til✓ å bli glade i å lesa nyttig og god literatur.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Viktig er det å gi elevene noen rettleiing i å nytte hjelpebøker, vanlige handbøker og boksarnlinger, så en også på denne måte venner elevene til å bli glade i å lese nyttig og god litteratar.