Leseforståelse, leselyst og kritisk lesing

De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt - og i tilfelle av hvem - må være avhengig av verkets art.

Det bør i alle tilfelle veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Høyt- og stillelesning. Klar uttale.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Ved klasseundervisning vil det være naturlig både med stillelesning og høytlesning.- Lesning bor også foregå i andre samarbeidssituasjoner.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Elevene må få øving både i stille- og høytlesning Leseopplæringen kan foregå i sanlet klrsse, i grupper og enkeltvis.

Undervisningen i dansk og svensk bör legges opp slik at elevene får litt trening i å lytte (lydbåndopptak) til språkene og i noen utstrekning selv

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høytlesing eller stillelesing.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tar til med øving i stillelesing, med høvelig kontroll av innholdsoppfatning (svare muntlig på spørsmål, vise gjennom lek).

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

Elevene bor få eving i å lese stoff med faglig innhold, idet en legger vekt på faktiske opplysninger og forståelse av tankegangen.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Konklusjon: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart med punktskrift ("moderat kortskrift") ved høytlesing og stillelesing.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tar til med øving i stillelesing, med høvelig kontroll av innholdsoppfatning (svare muntlig på spørsmål, vise gjennom lek).

Ved Stave- og Læseøvelserne ligesom ved Afskriften maa Læreren altid sikre sig, at Børnene forstaar, hvad Ordene betegner og Sætningerne betyder, da de ellers let øver sig ind i en Tankeløshed, som ogsaa senere vil lrr det vanskeligere for dem at skaffe sig virkelig, nøiagtig Besked af Bøger.

2. I Modersmaal.

a. Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Her spør ein etter kva sendaren ønskjer å oppnå med det som blir sagt, skrive eller vist fram, og drøftar kva verknad bodskapen får på mottakaren.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Etter kvart må dei få hjelp til å sjå nærare på verdimønster og språk i bøker og andre tekstar.

KAPITTEL 7 › MEDIA

… elevane — innsyn i kva plass media har i samfunnet, korleis media påverkar samfunnsutviklinga og pregar dagleglivet til den einskilde, — hjelp til å tolka bodskap og vurdera verkemiddel, til å skilja mellom bilete av røyndommen og røyndommen sjølv, — hjelp til å orientera seg og velja frå eit aukande medietilbod, — bruka media i ulike samanhengar, — bruka edb …

KAPITTEL 7 › MEDIA

På høgare klassesteg legg ein særleg vekt på korleis bilete uttrykkjer og påverkar haldningar.

KAPITTEL 7 › MEDIA

På den måten kan informasjonen bli ufullstendig, og elevane må få sjå og vurdera døme på dette.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Dei må og bli merksame på at media — kanskje særleg i film, reklame og triviallitteratur — kan formidla verdiar som ikkje samsvarer med måla for arbeidet i skulen.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Elevane må få høve til å snakka om eigne medieopplevingar med ein vaksen, og få hjelp til å etterprøva dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

120 tekster, radio- og tv-programmer, avdekke skjult mening som ledd i oppøving av kritisk evne.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon.

KAPITTEL 10 › MEDIER

Mediene som språklig maktfaktor med hensyn til den relative bruk av samisk og norsk i massemediene, skal vektlegges.

KAPITTEL 10 › MEDIER

Det er viktig at elevene arbeider aktivt med å forstå hvordan mediene påvirker holdninger til språk.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Elevene må få erfaring i å bearbeide og tolke den samfunnsinformasjon og den påvirkning de møter gjennom massemedier og på annen måte.

KAPITTEL 7 › MÅL

… elevane arbeida med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar, — å utvikla elevane si evne til å oppfatta, oppleva og vurdera innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og media, — å hjelpa elevane til å meistra praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv, — å hjelpa elevane …

KAPITTEL 10 › MÅL

Arbeidet med faget gir elevene innsikt i bruken av norsk og forståelse for bruk ay norsk ved at — elevene lærer å forstå norsk tale og skrift i ulike sammenhenger, — elevenes muntlige og skriftlige framstillingsevne i norsk blir utviklet slik at elevene kan uttrykke seg sikkert og variert, — elevene får kunnskaper i norsk litteratur og norsk samfunnsliv, — …

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… på uttale og intonasjon fra begynnelsen av. Tale- og samtaleøvinger fra forskjellige livsområder i ulike konkrete situasjoner, i begynnelsen mest bundne. Spørsmål, svar, dialog, rollespill, sanger. Lese: Arbeidet med tekster og litteratur er avhengig av elevenes leseferdighet på førstespråket. Både høytlesing og stillelesing øves. Vekt på innholdsforståelse. Knytte tekst til bilder. Dialoger med snakkebobler, tegneserier, korte enkle tekster, rim, regler.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Lese: Lesing og analyse av tekster med stigende vanskegrad. Vekt på innholdsforståelse.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse

Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet.

KAPITTEL 12 › VURDERING

I vurderingen av elevenes språkferdigheter bør det legges mest vekt på de kommunikative språkferdighetene — evnen til å delta i samtale og evnen til å lese med forståelse — men det bør også legges vekt på formelle ferdigheter.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringa skal gje elevane lyst og motivasjon til å snakka, lesa og skriva.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

88 — byggja på det språket og dei røynslene elevane har, — utvikla eit positivt sjølvbilete og språkleg sjølvtillit, — ta vare på og stimulera forteljarglede og leselyst, — la elevane bruka språket aktivt, skapande og bevisst.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulera leselysta, formidla kunnskap og gje elevane gode språklege førebilete.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei må oppmuntrast til å lesa barne- og ungdomsbøker på sidemålet.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

124 LITTERATUR Litteraturutvalget må gi anledning til identifikasjon og opplevelse.

KAPITTEL 12 › LÆRESTOFF

Litteraturen skal, akkurat som for norske elever, blant annet gi elevene identifikasjonsmuligheter og økt forståelse for deres egen sosiale og kulturelle situasjon så vel som kunstnerisk opplevelse.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

ved å bruka dei i sjølvlaga tekstar, — byggja ut kunnskapen sin om ulike livsområde og livsspørsmål, skapa seg framtidsbilete og framtidsvon, — syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar (lokalt, nasjonalt, nordisk og globalt), — kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbytte.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… på uttale og intonasjon fra begynnelsen av. Tale- og samtaleøvinger fra forskjellige livsområder i ulike konkrete situasjoner, i begynnelsen mest bundne. Spørsmål, svar, dialog, rollespill, sanger. Lese: Arbeidet med tekster og litteratur er avhengig av elevenes leseferdighet på førstespråket. Både høytlesing og stillelesing øves. Vekt på innholdsforståelse. Knytte tekst til bilder. Dialoger med snakkebobler, tegneserier, korte enkle tekster, rim, regler.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse

Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet.