Historie i oversikt

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

… Sydame, skredder, fabrikker. Lær, sko. Skomaker, fabrikker * Historiske minner: Fortellinger. Litt om livet på stedet i gammel tid. Hus, klær, redskaper, virksomhet, samferdselsmidler, oppvarming, belysning etc. Tur til historiske steder og minnesmerker. Historiske fortellinger, særlig slike som knytter seg til landsdelen der skolen ligger, eller til barnas egen heimstad. Kart: Geografiske begreper: ås, berg, dal, slette, innsjø, fjord. Himmellegemene. …

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Historiske fortellinger, særlig slike som knytter seg til landsdelen der skolen ligger, eller til barnas egen heimstad.

3. I Historie.

a. Udvalgte Fortællinger af Fædrelandets Historie uden synderlig Vægt paa den historiske Sammenhæng.

a. Fædrelandets Historie i sammenhængende Fortællinger. Derunder Grunddragene af vor Samfundsorden.

2. I Modersmaal.

Fædrelandets Historie fortælles først; dernæst gives Lekse i en kortfattet Lærebog, der dog ikke maa læres udenad.

2. I Modersmaal.

… Læreren saa vidt muligt meddele Børnene lidt Kjendskab til vore mest fremragende Forfattere. . I Oiitorie. a. Fædrelandets Hiftorie i sammenhængende Fortællinger. Derunder Grunddragene af vor Samfundsorden. b. Verdenshistoriens vigtigste Folk og Begivenheder. Fædrelandets Historie fortælles først; dernæst gives Lekse i en kortfattet Lærebog, der dog ikke maa læres udenad. Under Gjennemgaaelsen af vor nyere Historie giver Læreren mundtlig Kjendskabet …

2. I Modersmaal.

Da Verdenshistorien kun kan faa en uforholdsmæssig kort Tid, naaes der i døtte Fag lettest nogen Fasthed og Holdning ved at lade de verdenshistoriske Fortællinger, saavidt det falder naturlig, slutte sig om og støtte sig til det mere bekjendte: Bibelhistorien og Kirkehistorien.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Historia rundt oss: Slektshistorie. Nokre sentrale trekk frå lokalhistorisk utvikling. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Historia rundt oss: Slektshistorie. Nokre sentrale trekk frå lokalhistorisk utvikling. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse

Historia rundt oss: Mi eiga historie. Frå heimstaden si historie. Mytar og segner. Høgtidsdagar.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 1.-3. klasse

Historia rundt oss: Mi eiga historie. Frå heimstaden si historie. Mytar og segner. Høgtidsdagar.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Lokalhistorisk arbeids- og tenkjemåte bør få brei plass i undervisninga på alle klassesteg.

KAPITTEL 15 › NOREG OG NORDEN › 4.-6. klasse

Vårt nære miljø: Framvekst — lokalhistorie. Korleis nærmiljøet fungerer i dag, karakteristiske trekk.

KAPITTEL 16 › Å STUDERE SAMFUNNET

Studier i og av lokalsamfunnet: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Foreldrene som ressurs og samarbeidspartnere.

KAPITTEL 16 › INDIVID, FAMILIE OG LOKALSAMFUNN

En må belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land.

KAPITTEL 16 › INDIVID, FAMILIE OG LOKALSAMFUNN

Vårt lokalsamfunn før og nå: Arbeidsliv, kultur, styrings- og beslutningsprosesser.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedvekten legges på vår nasjonale historie, samtidig som en søker å vise hvordan denne har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedvekten legges på vår nasjonale historie, samtidig som en søker å vise hvordan denne har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En må også vise hvordan utviklingen i vårt eget land henger sammen med utviklingen i våre nordiske naboland, og i den vesteuropiske kulturkrets.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

184 Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden — samarbeid og pro- blemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1 500-talet.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Hovudvekta skal liggja på arbeidet med norsk historie frå dei eldste tidene og fram til 1700-talet.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregs historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i første rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seia for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk historie er rik på mytar og segner om figurar som på ulike måtar har hatt mykje å seia for kulturarven — lokalt og nasjonalt.

Norsk historie fram til 1700-talet: Sentrale emne som dei første menneska, jeger- og samlarsamfunn. Det tidlege bondesamfunnet. Jernaldergarden. Vikingtida.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1 500-talet.

KAPITTEL 15 › KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Sjukdom og helsevern i ulike samfunn: Døme frå norsk historie. Litt om den norske velferdsstaten i dag. Samanlikning mellom i-land og u-land.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å skape oversikt over hvordan det norske samfunnet har endret seg fra 1700-tallet til i dag.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hovedvekten legges på vår nasjonale historie, samtidig som en søker å vise hvordan denne har gitt seg lokale uttrykk og kan knyttes til forhold i lokalsamfunnet.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

En må også vise hvordan utviklingen i vårt eget land henger sammen med utviklingen i våre nordiske naboland, og i den vesteuropiske kulturkrets.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Økonomisk og sosial utvikling — det nye samfunnet tar form: Fra naturhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Politisk utvikling — fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814, 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. Nye samfunnsgrupper vil delta. Krig og okkupasjon.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Det moderne Norge: Utviklingen etter 1945. Velferdsstatens framvekst. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Partier og regjeringer.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

184 Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden — samarbeid og pro- blemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Barns, kvinners og menns livssituasjon: Endringer gjennom tidene. Likestilling.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

Samenes situasjon bør relateres til utviklingen i det norske samfunnet generelt.

KAPITTEL 16 › NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

185 Arbeidet med dette hovedemnet bør sees i sammenheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 16 › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet bør sees i sammenheng med norsk politisk historie, jf. hovedemnet Det norske samfunnet i forandring.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

… kolonimakter. Krig — krise — krig — maktbalanse: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen»: Verdenskrigene. Endring i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser. Supermakter og nye stormakter. Norge — nøytralt, okkupert og alliert. Menneskers skiftende livssituasjoner i ulike tidsavsnitt. Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Befolkningsutvikling, bosettingsmønstre. Ressursforbruk og ressursfordeling i og mellom land. Helse og ernæring. …

KAPITTEL 16 › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å skape oversikt over hvordan det norske samfunnet har endret seg fra 1700-tallet til i dag.

KAPITTEL 16 › SAMENE — EN URBEFOLKNING

En må gi oversikt over samenes historie fra ca 1700 og fram til i dag, med særlig vekt på forandringer som følge av storsamfunnets utvikling.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Emnet skal belyse sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i europeiske land og i andre deler av verden fra 1700-tallet og framover.

Norsk historie fram til 1700-talet: Sentrale emne som dei første menneska, jeger- og samlarsamfunn. Det tidlege bondesamfunnet. Jernaldergarden. Vikingtida.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Noregs historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i første rekkje takast med der utviklinga har hatt mykje å seia for den kulturkrinsen landet vårt høyrer til.

KAPITTEL 15 › MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Frå europeisk historie og verdshistorie: T.d. det gamle Hellas og Romarriket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane.

KAPITTEL 15 › EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

For fleire land er det naturleg å ta med trekk frå historia.

KAPITTEL 16 › VERDENSSAMFUNNET I FORANDRING

Emnet skal belyse sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i europeiske land og i andre deler av verden fra 1700-tallet og framover.