Internasjonale forhold

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn

Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. Redd Barna. Røde Kors. Kampen mot sult og underernæring: Utviklingsland. Hjelpetiltak. FAO.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Samarbeid i vår tid (Nordisk råd, venskapsbyar, nordkalottsamarbeid).

Kampen mot svolt og matmangel: Utviklingsland. Hjelpetiltak. FAO.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

212 Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjoner. Samfunnet og minoritetene. Samene i minoritet og majoritet. Menneskets forhold til alt som lever og utnytting av naturressursene. Sentrale kostholdsproblemer i verden. Underskott/overflod. Befolkningstilveksten i verden. FN's organisasjoner FAO og WHO. Forurensninger i luft og vann. Friluftsloven. Framtidsperspektiver. Aktuelt stoff.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel. Råstoff og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring.

Kampen mot sjukdom og naud: UNICEF. WHO. Redd Barna. Raudekrossen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. …

Mot den andre verdskrigen: Mellomkrigstida. Folkesambandet. Totalitære ideologiar. Årsakene til krigen. Noreg kjem med i krigen. (Epoke.)

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 8. klassetrinn

185 Det britiske imperium vokser fram. Frigjøringsbevegelser og avvikling av kolonistyret. De nye staters vanskeligheter. (Epoke).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7.-9. klassetrinn

I samfunnsfag skal det gis oversyn over andre religioner og livssyn og arbeidet for fred og forståelse mellom nasjonene.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

… Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region). India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region). Latin-Amerika : Kolonisering. Frigjøring. Politisk utvikling. Sosial ulikhet. Revolusjonære bevegelser. (Region).

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… Den gamle siida- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende samer som fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdensborger. Mellomfolkelig forståelse. Menneskerettighetene. Samarbeid mellom nasjonene (FN). Likheter og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer - stevner o. 1.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane. Sentrale kosthaldsproblem i verda. Underskot/overflod. Folkeauken …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

… Reformasjonen. Opplysning. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag (store trekk). Natur. Danmark, Finland, Island, Sverige. Historiske tidsbilder. Enkelte personligheter. Topografi. Klima. Næringsgrunnlag. Natur. Familieliv — seder — skikker. Nordisk samarbeid. Kontakt i Norden gjennom tidene. Samarbeid i vår tid (Nordisk Råd, vennskapsbyer, nordkalottsamarbeid). Årstidene i Norden. Årsakene til veksling av årstidene. Karakteristiske trekk ved vinter, vår, sommer, høst. Plante- og dyreliv i Norden. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Gjensidig økonomisk fordel.) Alle skal lære å lese: Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sjukdom og naud: UNICEF. WHO. Redd Barna. Raudekrossen. Kampen mot svolt og matmangel: Utviklingsland. Hjelpetiltak. FAO.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Ein bør kaste lys over ulike sider ved Noregs økonomi og Noregs plass i verdsøkonomien. Allmenne problem i produksjon og samhandel bør ein og ta opp, like eins folkesetnadsproblem.

Forsvar og sikkerhet: Forsvarsspørsmål. Forsvarsallianser. Nøytralisme. Nedrustning. Fredsarbeid. Krigens følger. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt.

Kampen mot sykdom og nød: Permanente problemer i verden. Hjelpearbeid. WHO. Andre organisasjoner. Aktuelle prosjekter. Naturkatastrofer. Flyktningeproblemer.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… arbeidstilhøve. Eldre menneske ser innom. Barna syter for enkel servering. Utstilling av gamle ting og bilete i klasserommet. Intervju. Verdsrom og verlag: Sola og årstidene. Månen. Stjerner. Nedbør. Skodde. Skyer. Lyn og tore. Vind. Krinslaupet til vatnet. Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer frå fjerne land. Framande plantar og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, segner frå andre land.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar - stemner 0.1. Internasjonale barne- og ungdomsorganisasjonar. Samfunnet og minoritetane. Samane i minoritet og majoritet. Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

186 Kva kan gjerast for å unngå krig? Fredsforsking.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Ein skal ikkje gå utanom konfliktar og krigar statane imellom, men i slike høve er det viktigare å kaste lys over årsakene til konfliktane og følgjene av krigen enn gangen i krigen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

… drag, sed, skikk, livssyn, religion.) Samane og samekulturen. Menneskerettar. Dei rettar individet har som menneske og borgar. Samarbeid til beste for alle. FN (menneskerettar). Overflod og svolt. Krig og fred - Raudekrossen. Aktuelt stoff. 5. klassesteget Dei gamle kulturrika: Minne om gamle kulturar. Gravhaugar. Pyramidar. Akropolis. Kinesiske mur. Påskeøya. Aztekarar - byar. Livet i oldtida. Livsgrunnlag. (Dei store elvane - …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… veit om andedrag, blodomlaup, matmelting, kjertlar, kjønnsorgan, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannrøkt. Næringsstoffa, matmelting - oppsuging. Ernæringslære. Sjukdomar - smitte. Mangelsjukdomar (u-land). Boteråder - moderne behandlingsmåtar. WHO. Korleis organisasjonen arbeider. Aktuelt stoff. 6. klassesteget Vi forskar sjølv: Plantar og dyr. Undersøking av biotopar vår og haust. Skogen - Livet i fjæra - På fjellet. Plante- og dyreliv i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Historie (enkelt). Historiske personar (t.d. dronning Elisabet 1., Ludvig 14.). Asia. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Amerika. Kart (grenser osv.). Land. Topografi, klimasoner, vegetasjon (vanlege plantar og dyr) . Styreformer. Handel og industri. Kontakt med Europa gjennom tidene. Historie (enkelt). Afrika. Kart …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Her kan ein samanlikne med dei forholda vi lever under, og komme inn på det vi kan gjere for å gje hjelp til dei som treng det.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet. (Epoke).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 9. klassetrinn

Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midt-Østen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Nordkalottsamarbeldet. Kulturelle fellesoppgaver for samer. Norge: Befolkningsstrukturen. By og land. Næringsliv.

Norges økonomi: Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Økonomisk planlegging. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. Norge og verdenshandelen. Hjelp til utviklingsland.✓

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring. Dei første koloniane. Indianarane. Den amerikanske borgarkrigen. Sjølvstendefråsegna. Problema til dei farga. USA og verda elles. (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. Telekommunikasjonar. (Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- nader. Grensereguleringar. Lappekodisillen. Vern og fornminne: Gravminne. Hustufter. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Helsestell før og no: Kost. Hygieniske forhold. Overtru. Legevitskapen veks fram. Medisinar og legemiddel. Sjukestell. Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-tålet: Samane blir kristna.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget På ungdomssteget må elevane få innsyn i dei menneskelege og materielle faktorane i samfunnet, dei må bli kjende med politiske funksjonar og sosiale problem og problemløysingar, på det kommunale, statlege og internasjonale plan.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet må elevene få innblikk i samfunnets menneskelige og materielle faktorer, de må gjøres kjent med politiske funksjoner og sosiale problemer og problemløsninger, både på det kommunale, statlige og internasjonale plan.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter. Det britiske imperiet veks fram Frigjeringsrørsler og avvikling av kolonistyret. Vanskane til dei nye statane. (Epoke.) 9. klassesteget Noreg på 1900-talet: Indre forhold. Tilhøvet til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problem og oppgåver. (Region.)

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I samfunnsfag skal ein gje oversyn over andre religionar og livssyn og arbeidet for fred og forståing mellom nasjonane.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Noreg på 1900-talet: Indre forhold. Tilhøvet til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problem og oppgåver. (Region.)

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Lag og organisasjonar: Lag og foreiningar på heimstaden. Møteteknikk og val. Skoledemokrati. Elevråd. Ein del nasjonale og internasjonale organisasjonar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Gjennom lærestoffet skal elevane bli orienterte om oppgåvene i samfunnet og dei problem menneske i andre land og under andre forhold har å stri med.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… veit om andedrag, blodomlaup, matmelting, kjertlar, kjønnsorgan, fosterutvikling, fødsel. Verdien av mosjon. Kroppshygiene. Tannrøkt. Næringsstoffa, matmelting - oppsuging. Ernæringslære. Sjukdomar - smitte. Mangelsjukdomar (u-land). Boteråder - moderne behandlingsmåtar. WHO. Korleis organisasjonen arbeider. Aktuelt stoff. 6. klassesteget Vi forskar sjølv: Plantar og dyr. Undersøking av biotopar vår og haust. Skogen - Livet i fjæra - På fjellet. Plante- og dyreliv i …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn

Gjensidig økonomisk fordel.) Alle skal lære å lese: Analfabetisme. Skole. UNESCO.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner —før og nå. (Fra vann til land og luft.) Til vanns : Flåte, uthulte trestammer, seilbåt, kano, kajakk, robåt, dampskip, motorskip, atomskip. Til lands: Kjelke, slede, kjerre, vogn, velosiped, sykkel, trikk, bil, tog. I luft: Luftballong, luftskip, fly, helikopter, jetfly, rakett, romskip, satellitt. Barn i andre land. UNICEF. Samiske barn i Norden. Aktuelt stoff.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Korleis barna har det rundt omkring i verda.