Avsluttende vurderingsordninger

Del 3 a › 5. VURDERING

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

Del 3 a › 5. VURDERING

Seiv om det er mest i tråd med fagets mål å knytte eksaminasjonen til utlevert materiale, er det fortsatt mulig å bruke en mer tradisjonell eksamensform.

Del 3 a › 5. VURDERING

Eksaminasjonen bør knyttes til utlevert materiale, f .eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, lærebøker, avis- eller tidsskriftsartikler med spørsmål som skal lede arbeidet.

Del 3 a › 5. VURDERING

Når standpunktkarakteren settes, skal en legge vekt på begge delene av faget, både på oversikten over politisk idéhistorie og på fordypningsemnene.

Del 3 a › 5. VURDERING

Når eksamen er knyttet til utlevert materiale, kan en enten gi eksaminanden ca. 5 minutter til forberedelse eller organisere eksaminasjonen slik at eksaminanden får materiale og spørsmål og forbereder seg 20 minutter i enerom, mens foregående kandidat eksamineres.

Del 3 a › 5. VURDERING

Oppgavesettet til partiet skal inneholde oppgåver både fra den obligatoriske delen og fra fordypningsemnene.

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette skjer etter at kurset er avsluttet, og har som formål å registrere elevens sluttresultater.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.2 Standpunktvurdering Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av kurset.

Hvis forskjellige lærere underviser samme elev i komponent I og II, setter de standpunktkarakter i fellesskap.

Del 3 a › 5. VURDERING

Det er ikke noe krav at det utleverte materialet skal være ukjent for eksaminanden.

Elever på samfunnslinjen skal ha én karakter for det obligatoriske historiekurset (Komponent I og II).

Del 3 a › 5. VURDERING

123 Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i Forskrifter om karakterer, eksamen og vitnemål m.v.

Del 3 a › 5. VURDERING

Eksaminasjonen skal stå i nær sammenheng med fagets mål og de arbeidsmåter som nyttes til undervisningen.

Del 3 a › 5. VURDERING

En må legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av hvert årskurs.

Del 3 a › 5. VURDERING

… er ikke noe krav at det utleverte materialet skal være ukjent for eksaminanden. Oppgavesettet til partiet skal inneholde oppgåver både fra den obligatoriske delen og fra fordypningsemnene. En kan velge mellom ulike eksamensformer. Når eksamen er knyttet til utlevert materiale, kan en enten gi eksaminanden ca. 5 minutter til forberedelse eller organisere eksaminasjonen slik at eksaminanden får materiale og spørsmål …

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Oppgavene bør i størst mulig utstrekning være basert på et utlevert materiale, f. eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder) sammen med spørsmål som skal lede eksaminandens arbeid.

EVALUERING › 5.1. Pensum

Oversiktslesningen bør ikke gjøres til gjenstand for eksaminasjon.

Det gis egen karakter for hvert årskurs.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Det kan også gis mer oversiktsbetonte oppgaver med eller uten adgang til å benytte litteratur under utarbeidelsen.

EVALUERING › 5.1. Pensum

Eksamenspensum i de enkelte disipliner er de obligatoriske områder og det valgfrie stoff den enkelte klasse har valgt til fordypning innenfor fagplanens rammer.

C. Norsk utenrikspolitikk

Oversikts lesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Det kan i mange tilfelle være en fordel om dette materiale er ukjent for eleven, men en kan ikke gjøre dette til noe absolutt krav.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Tiden til forberedelse bør være 15 til 3 0 minutter.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Oppgavens art må være avgjørende i det enkelte tilfelle.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

… n i I den videregående skolen vil dif ferensieringsproblemet bli ett av de vanskeligste, men i samfunnsfag har man den fordel at elevene ikke skal opp til noen felles skriftlig eksamen og at valgfriheten er temmelig stor.