Stofflig differensiering

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

På den måten kan elever som har forutsetninger for det, få en bredere innføring i faget enn andre.

Det må imidlertid være en ufravikelig hovedregel at den stofflige differensiering ikke går lenger enn at kursets mål og kompetanse blir bevart.

Stofflig differensiering har en også tidligere hatt en god del av i norsk skole.

Det har vært allment akseptert at slik differensiering kan gå relativt langt uten at det går ut over det felles mål eller den felles kompetanse.

Innholdet i allmennfagene kan f.eks. være noe ulikt for handel og kontor og for håndverk og industri.

Forskjellige klasser leser f.eks. ulike litteraturpensa i norsk og fremmedspråk eller arbeider med ulike emner for særoppgaver

Det vil si at de er så omfattende at det må gjøres utvalg både for den enkelte klasse som helhet og for den enkelte elev.

I de fleste fag er det rimelig at individuelle interesser i noen grad kan imøtekommes med ulikt stoff.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig sterkt, kan det bli aktuelt å gi materiale til større fordypning i emnet, stoff av st,. ire vanskegrad og veiledning til selvstendig arbeid.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

For den resterende del av pensum vil elevene kunne bli gitt en viss frihet både ved valg av lærestoff og arbeidsmåte.

Dette kan skje ved arbeid med få eller mange faglige emner og ved liten eller stor fordypning innen de enkelte emnene.

Den må heller ikke gå lenger enn at det er mulig å foreta en felles evaluering av elevenes prestasjoner.

Det må i vanskegrad og form avpasses slik at den enkelte elev får arbeide med stoff som er forståelig og meningsfylt for dem.

I mange fag vil elevene måtte arbeide med ulikt stoff - både med hensyn til mengde, innhold og framstillingsform.

Ved nivådifferensiering vil en til dels måtte arbeide med stoff av ulik vanskegrad og bredde innen samme klasse eller gruppe.

En kan danne seminargrupper (mindre enn en vanlig klasse) hvor elevene en del av tiden arbeider selvstendig, på felles eller individuelle emner - eller en

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

Ettersom elevenes faglige nivå vil variere meget, vil det være nødvendig a tilby ulike grader av fordypning i faget.

gymnaset vil det bli større behov enn tidligere for stofflig differensiering.

I de forskjellige fag bør det være høve til innen visse grenser å velge blant de emner som er tatt med i fagplanen.

fremmedspråk og norsk kan det i noen grad trekkes inn stoff fra ulike emneområder.

I de ulike allmennfag kan stofflig differensiering gjennomføres f. eks. ved en ordning med kjernestoff og tilvalgsstoff.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig svakt, kan det bli nødvendig med redusert eller enklere faglig Innhold og støtteundervisning.

Fagenes mål vil som regel være så vide at de kan oppfylles med ulikt stofflig innhold.

Stofflig differensiering vil det likevel være behov for i ulik grad i de enkelte fag for å imøtekomme elevenes spesielle faglige interesser.

Dette utvidede faglige innhold vil medføre at ulike elevgrupperinger i sitt arbeid vil komme til å være opptatt av oppgaver som i sitt innhold til

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstid ved f. eks. at enkelte elever gis fri en del av tiden for å arbeide videre på det lærestoff en behandler i klassen, eller at de stilles friere i emnevalg.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER

Lærestoffet Det lærestoffet som tilbys elevene i gymnaset vil være variert og avvekslende, både fordi det enkelte studium er sammensatt av mange fag, fordi lærestoffet skal kunne tilegnes på ulike måter og fordi mulighetene for å velge alternativt lærestoff innen et fag er større enn før.

Alt etter forholdene ved den enkelte skole vil det være behov for ulike former for differensiering etter interesse, stoff, nivå og tempo.