Til innholdet
Rettigheter og plikter
Elevane skal sjølve velje studieretning, linje og valfag.
Elever som velger studieretninger eller linjer som ikke finnes ved den skolen som ligger nærmest, må få høve til å søke plass ved en skole
Det betyr at de gir lærere og elever større frihet enn tidligere læreplaner, både når det gjelder valg av emner, arbeidsoppgaver og arbeidsmåter.
Skolen må ikke begrense sitt utdanningstilbud slik at det bidrar til å legge stavnsbånd på elevene.
Den vidaregåande skolen skal vere open for all ungdom, og alle skal i prinsippet stå fritt til å velje utdanningsveg.
Elevene må blant annet velge studieretning, og innenfor den enkelte studieretning må de velge linje.
Skolen må være ordnet slik at den gir elevene anledning til å velge og til eventuelt seinere å endre den fagkombinasjonen de har valgt.
Som andre elevar skal også elevar som har vanskar på grunn av fysiske eller psykiske funksjonshemmingar, sjølv velje utdanningsveg i den vidaregåande skolen.
Som andre elever skal også elever som har vansker på grunn av fysiske eller psykiske funksjonshemninger, selv velge utdanningsveg i den videregående skolen.
Ein må da arbeide for at alle elevar, uavhengig av bustad i forhold til skolen, får mest mogeleg likt høve til å vere med i
Alle skoler skal tilby elevene 31 timer studieretningsfag inklusive minst to timer valgfag som elevene reelt kan velge.
I regelen kan en velge linjer allerede i 1 . året, men i enkelte tilfeller kommer linjedelingen først på et seinere trinn.
Så langt det er mulig, må den enkelte elev få slik opplæring og slike arbeidsvilkår at han/hun kan utvikle sine evner og anlegg og tilegne
Men også i det enkelte fag bør elevene være med og bestemme opplegget innenfor de rammene som fagplanene og andre hensyn setter.
Den videregående skolen er åpen for all ungdom.
Slik kan skolen fremje likerett og likestilling i samfunnet utanfor skolen.
Arbeidet i klassen eller gruppen bør også legges opp slik at den enkelte elev har frihet til å velge emner og arbeidsmåter for seg selv
Kravet om at den enkelte elev skal få en undervisning som passer for hans/hennes forutsetninger og muligheter, gjelder ikke minst for funksjonshemmede elever.
Den videregående skole skal være åpen for all ungdom, og hovedgrunnlaget for differensieringen vil bli elevenes interesser og yrkesmål.
Elevene skal kunne velge om de vil gå ett, to eller tre år i videregående skole.
Alle elevane i den vidaregåande skolen har krav på ei opplæring som i størst mogeleg grad tek omsyn til føresetnadene til den enkelte når det
På den måten kan skolen være med på å fremme likerett og likestilling i samfunnet utenfor skolen.
For at retten til å velje skal bli så reell som råd, er det viktig at elevane og dei føresette får grundig orientering om det
Saman med dei andre partane i skolesamfunnet må denne læraren arbeide for å utvikle eit skolemiljø der elevane aktivt kan vere med gjennom medbestemming, og
Elevene skal så vidt mulig få starte på det faglige nivå de har nådd fram til ved inntaket i den videregående skolen.
En bør ellers prøve å ordne undervisningen slik at den enkelte elev får adgang til å velge valgfag etter sine interesser.
Det frie valg av studieretning, linje og valgfag tjener blant annet dette formålet.
Skolen må vere organisert slik at alle får mest mogeleg likt tilgjenge til å ta del i sosiale aktivitetar og å utvikle sosiale evner.
Allerede ved begynnelsen av den videregående opplæringen må elevene velge studieretning.
Ordningen er slik at en elev som slutter etter ett eller to år, likevel skal ha fått en avsluttet opplæring.
Alle studieretninger legges opp slik at det blir mulighet for valgfag.
Elevene skal selv velge studieretning, linje og valgfag.
- etter avslutta grunnskole skal alle ha høve til å få vidaregåande opplæring,
- innen rammen av det undervisningstilbud som den videregående skolen gir, skal elevene så langt det er mulig selv få velge utdanningsveg.
Den videregående skolen skal være åpen for all ungdom, og valg av utdanningsveg skal i prinsippet være fritt.
I alle yrkesfaglige studieretninger skal elevene så vidt mulig kunne velge mellom kurs som gir overveiende yrkesopplæring (ettårige grunnkurs og videregående kurs) og kurs med
Enten de går i den vanlige videregående skolen eller i egne skoler, må de få tilbud om en slik opplæring at de så langt råd
De har mer enn andre behov for god rådgiving og yrkesrettleiing, men skolens virksomhet må - som overfor andre elever - være begrenset til å
Elever som har fullført toårig grunnkurs i en yrkesfaglig studieretning, kan ta et ettårig påbyggingskurs i studieretning for allmenne fag.
Skolen må derfor ha høvelige opplæringstilbud for alle.
En må da arbeide for at alle elever, uavhengig av bosted i forhold til skolen, får mest mulig lik adgang til å delta i sosiale
Sammen med de andre partene i skolesamfunnet må denne læreren arbeide for å utvikle et skolemiljø hvor elevene kan delta aktivt gjennom medbestemmelse og hjelpe
Det innebærer på den ene side at enhver, uansett bosted, sosial bakgrunn, kjønn, rase, evner og anlegg ikke bare skal ha rett til utdanning, men
På skolen må elevane få oppleve sosial jamstelling utan omsyn til kva for bakgrunn dei har.
Det er i noen studieretninger mulig å velge påbyggingskurset som kombinasjon av yrkesfag og allmennfag.
— etter avsluttet grunnskole skal alle ha adgang til å få videregående opplæring
Alle som utfører rådgjevingsfunksjonar i skolen, må kome inn under dei vanlege reglane for teieplikt.
Det er ellers lærerens rett og plikt å ha faglig ansvar for undervisningen, og for at den følger en fornuftig arbeidsplan.
Lærarane må sjølvsagt ta mest mogeleg omsyn til og ha som retningslinje i arbeidet sitt at kvar elev får oppleve eit sosialt og kulturelt fellesskap,
Gjennom den måten skolesamfunnet og forholdet mellom alle som arbeider i skolen er ordnet og gjennom den måten skolen behandler elevene, må den således bidra
