Lesestrategier

Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster.

B. Litterære hovedpunkter.

Tekstutvalget skal stort sett leses som fordypnings lesning.

Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som oversiktslesning.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

ARBEIDSMÅTE

♦ 229 * Arbeidet med islandsk vil utvikle vidare evna til å lese systematisk, venje seg til å leggje merke til språklege detaljar og til samanhengen i språket.

Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing)

Dette året skal eleven få øving i å oppfatte det vesentlege i ein ukjend tekst utan å hekte seg i detaljar.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

Også i enkelte deler av større verk vil det være behov for fordypning.

Oversiktslesning skal trene opp elevenes evne til å sette seg inn i en en større stoffmengde og i å skaffe seg en oversikt

Resten av verket kan leses som oversiktslesning.

I arbeidet med litteratur bør en veksle mellom fordypningslesning og oversiktslesning gjennom alle tre årskurs, både for klassen og for den enkelte elev.

Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj, både språklig og innholdsmessig.

Tekstanalyse og tolkning kan naturlig knyttes til fordypningslesningen.

EMNEPLAN

Så langt ein elles har tid, bør ein i tillegg lese ekstensivt utanom, da gjerne i aviser o.l.

Elevene må vennes til å gjøre notater og sammendrag og til å ordne stoffet for videre bruk, f. eks. til oppgaveskriving eller for gjennomgåing på

ARBEIDSMÅTER

Tekstanalyse op tolkning kan naturlig knyttes til fordypningsiesningen.