Leseforståelse

Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåver i stillelesing. Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege. Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.

Men ein må vara seg så ein ikkje driv dette for langt, slik at ein t. d. freistar å få borna til å fortelja att

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar.

å skjøna og fortelja att¹ det dei les

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgave, som viser om elevene forstår og kan innholdet av stykket.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing - —i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a. St ill lesing: Lesestykke som borna kan greia på eiga hand, nyttar ein til still lesing. Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ved å undersøke nøyere vil han i regelen finne at det i klassen sitter en flokk barn som ikke helt skjønner ord som kan være nokså alminnelige.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i 7. kl.) hvor mye barna busket av innholdet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

I. Mål.

Denne giengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å (å bama til å gjengi det meste av det de leser.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Arbeidsoppgåvene kan f. eks. være: å svare på spørsmål, å gjengi stoffet kort ved hjelp av korte uttrykk, å dramatisere stoffet.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Forklaring av ord og innhold i det en leser bør en i regelen innskrenke til bare det nødvendige.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Eks. på arbeidsoppgåver i stillelesing: Oppdeling av stykket i avsnitt med passende overskrifter. Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet. Svar på spørsmål angående innholdet. Tegning.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Stoffet som vart nytta til prøvene, var av lettforteljande art og var ukjent for borna. Etter at borna hadde lesi det ein gong, røkte ein etter med spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i 7. kl.) kor mykje dei hugsa av innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1. mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2. forstå det de leser.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Difor kan ein la borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

111. Norsk»

Denne gjengiing må en vare seg for å overdrive slik at en f. eks. prøver å få barna til å gjengi det meste av det de leser.

111. Norsk. › I. Mål.

Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

Stoffet som vart nytta til prøvene, var av lettforteljande art og var ukjent for borna. Etter at borna hadde lesi det ein gong, røkte ein

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Difor kan ein lata borna lesa igjennom lesestykka for seg sjølve og skriva opp alle dei orda som dei er i tvil om, eller på annan måte granska saka nærare.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter still lesing kan ein ta ei arbeidsoppgåve, som syner om borna skjønar og kan innhaldet av stykket.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alderssteg, 2. skjøna det dei les.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

III. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Ved høgtlesingen må en passe 1 Dvs. at de skal kunne gjengi hovedinnholdet like etter lesingen.

Etter en gangs gjennomlesing ble det undersøkt ved spørsmål (10 sp. i 4. og 5. kl., 20 sp. i 6. kl. og 25 sp. i

111. Norsk. › I. Mål.

b. Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må innhaldet reknast for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… innhaldet av stykket. Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter. Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet. Svar på spørsmål om innhaldet i stykket. Teikningar. b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Den jevne lesing avhenger av om barna forstår ordene, kan samle dem i grupper, og lett kan tilegne seg innholdet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

Utgreiingar om ord og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før en leser stykket eller diktet.

Ord og uttrykk som en mener det er nødvendig å forklare, kan en gi forklaring på før stykket eller diktet blir lest.

b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Norskopplæringa skal vekkja og fremja målskjensla og språkmed vitet hjå elevane og hjelpa dei til å skjøna tankar og kjensler som er ordlagde i målet.✓

111. Norsk. › I. Mål.

Ved høgtlesing må ein passa på at farten ikkje vert så stor at lesinga vert utydeleg og vanskeleg å skjøna.✓

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klarar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Utgreiingar om ord-og innhald i det ein les, bør ein på jamnen avgrensa til berre det naudsynlege.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Den jamne lesinga rettar seg etter om borna skjønar orda, om dei fort får oversyn over ordgruppene, 2 og om dei lett kan eigna til seg innhaldet.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att¹ det dei les, og å kunna

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.