Utenatlæring

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å lata borna pugga eit slikt samandrag — og det til-med utan at ein har✓ gjennomgått alt det stoffet som ein skal ta med om emnet eller bolken.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

… avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

… avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag Og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å la borna pugga eit slikt samandrag og det til-med utan at ein har gjennomgått alt det stoffet som ein skal ta med om emnet eller bolken.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å lata borna pugga eit slikt samandrag — og det til-med utan at ein har gjennomgått alt det stoffet som ein skal ta med om emnet eller bolken.

V. Historie. › III. Rettleiing.

… avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.

V. Historie. › II. Minstekrav.

2 De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeids- planen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen av skoleåret, slik at de f.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.) som de aller fleste elever har tungt for å lære og lett for å glemme, 1 og som de får liten eller 1 De undersøkinger som det er gjort rede for i U.P., viser at elevene husket ca.

ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt bli teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal òg — som elevane ikkje skal læra.

Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.)

Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer — også navn