Internasjonale samfunnsforhold

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914—1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjonen 1917.

V. Soge. › I. Mål.

I den fyrste luten av denne tidbolken kom utlendingane med sine eigne skip og henta varene dei kjøpte.

Ennå er det utlendinger som kommer og henter de norske varene: nederlendere — seinere engelskmenn.

Vis også hvor godt landet ligger til etter at trafikken går mellom Europa og Amerikas østkyst og fra Nord-Amerika til Sør-Europa.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Trettiårsufreden (slutt 164 8) (stutt): Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tysk-romerske riket og einskildfyrstane, mellom keisaren og kongen i Frankrike. Tyskland meir kløyvt, utarma.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

f. Krigen med England 1807 —74 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre. Ikring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsrørsla og arbeidar-rørsla. 13. Heimskrigen 1914 — 1918. Versaillesfreden. Folkesambandet, Fridtjof Nansens arbeid der. Den russiske revolusjon 1917.

Lissabon viktigaste hamnebyen i Europa.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Kriger mellom Danmark —Norge og Sverige i 16. og 17, årh. ender med at nye grenser blir fastlagt endelig i 1660.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest- Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe : fisk, tømmer, jern.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Men når nederlendingane og engelskmennene låg i ufred, skaffa nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Trettiårsufreden (slutt 1648) (stutt): Både ein strid mellom katolikkar og protestantar og mellom keisaren i det tyskromerske riket og einskildfyrstane, mellom keisaren og franskekongen. Tyskland meir kløyvd, utarma.

V. Historie. › II. Minstekrav.

4 5, Portugiserne var den ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste havneby. Seinere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne). Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et …

Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre.

V. Soge. › I. Mål.

Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor✓ naudsynleg samarbeid og tred mellom folka er.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Der ein meiner det turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig✓ større folkeulukke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstida som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband med kvarandre..

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane i norsk industri slik er det. også i mange andre land.

Y. Historie. › g. Mål.

79 kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

98 17. Verdenskrigen 1914 — 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nansens innsats der. Den russiske revolusjon 1917.

Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor

Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig.*

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram tyrkerne.

V. Soge. › I. Mål.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9.

b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord- Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine

Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

England fra småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Kolonier, især i Nord-Amerika. Kolonistrid med Frankrike.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

f. Krigen med England 1807 — 14 og med Sverige: Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde. Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England blir ein farleg motstandar for Frankrike.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig* 9. Gladstone (død 1898) og demokratiet i England* (Frihandel, alm. stemmerett.) 10.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei — skildring av livet der. Samfunnsforhold i keisertida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen.

f. Ufreden med England 1807—14 og med Sverike: Handelen broten med beste kunden vår. Sambandet med Danmark bortimot broti. Regjeringskommisjon 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Foruten England, blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter slutter forbund med hverandre.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram — tyrkerne.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

86 Foruten Egypt fans andre storriker i elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i norsk industri — såleis er det og i mange andre land.

V. Soge. › I. Mål.

Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor naudsynleg samarbeid og fred mellom folka er.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Historie. › I. Mål.

… gjennom tidene og den innsats norske menn og kvinner har gjort i kulturlivet. Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er. Med disse mål for øye må historieundervisningen ta sikte på å gi barna kjennskap til …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Historie. › I. Mål.

Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er.

V. Soge. › I. Mål.

Så langt ein kan, skal ein og hjelpa elevane til å kjenna og forstå andre folks kultur og tenkjemåte og gjeva dei syn for kor naudsynleg samarbeid og fred mellom folka er.

V. Historie. › I. Mål.

Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og fred mellom folkene er.