Internasjonale samfunnsforhold

Motsetningar og konfliktar: Faktorar som skaper motsetningar (rase, religion, samfunnssyn, sosial ulikskap). Minoritetar. Immigrasjon. Flyktningar. Sosial uro. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjonar. Militært

Sovjetunionen og de østeuropeiske statene.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike deler av verden skal vise elevene hvordan landene er avhengige av hverandre, og hvordan en fornuftig utnytting av naturressursene og en jevnere fordeling av de materielle goder kan bedre levevilkårene for mange mennesker.

Det fjerne Austen: Kina og Japan – indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinentet. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region.)

Midt-Austen: Den arabiske verda. Kolonitida. Sjølvstendige statar. Israel blir grunnlagt. Motsetningar. Fredsarbeid. (Region.)

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Ein bør kaste lys over ulike sider ved Noregs økonomi og Noregs plass i verdsøkonomien.

Europa inn i 1900-åra: Nasjonalstatar. Imperialisme. Den første verdskrigen. Fredsslutning. Nye statar. (Epoke.)

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisningen i samfunnskunnskap har til oppgave å gi elevene orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konflikter i hjem og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdenssamfunnet, og om elevenes rettigheter og plikter.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… arbeidstilhøve. Eldre menneske ser innom. Barna syter for enkel servering. Utstilling av gamle ting og bilete i klasserommet. Intervju. Verdsrom og verlag: Sola og årstidene. Månen. Stjerner. Nedbør. Skodde. Skyer. Lyn og tore. Vind. Krinslaupet til vatnet. Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer frå fjerne land. Framande plantar og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, segner frå andre land.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 9. klassetrinn

Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midt-Østen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Nordkalottsamarbeldet. Kulturelle fellesoppgaver for samer. Norge: Befolkningsstrukturen. By og land. Næringsliv.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter. Det britiske imperiet veks fram. Frigjeringsrørsler og avvikling av kolonistyret. Vanskane til dei nye statane. (Epoke.) 9.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I denne samanhengen er det naturleg å ta opp framvoksteren av mellomfolkelege rettsreglar og menneskerettsomgrepet.

Skole og utdanning for alle: Utviklingen i vårt land. Analfabetismen i våre dager. UNESCO’s arbeid. Aktuelle prosjekter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Indianarane. Den amerikanske borgarkrigen. Sjølvstendefråsegna. Problema til dei farga. USA og verda elles. (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot slavehandel. Barnearbeid. Frigjering av kvinnene. Fråsegna om menneskerettane. (Lengdesnitt.) Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Skole og utdanning for alle: Utviklinga i vårt land. Analfabetismen i våre dagar. UNESCO's arbeid. Aktuelle prosjekt.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… spelar. Naturvern. Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk. Elektrokjemisk industri: Råstoff. Syntetiske produkt. 9. klassesteget Handel og transport: Samhandel. Kommunikasjonar. Handelsbalanse. Regionar: Sovjetunionen. Midt- Austen. Latin-Amerika. Nord-Amerika. Søraust-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa: Blokker. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgåver. Einskap i Norden. Nordkalottsamarbeid. Kulturelle fellesoppgåver for samar. Noreg: Folkesetnadstrukturen. By og land. Næringsliv.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta.

Internasjonale oppgaver. UNESCO’s arbeid

Motsetninger og konflikter: Faktorer som skaper motsetninger (rase, religion, samfunnsoppfatning, sosial ulikhet). Minoriteter. Immigrasjon. Flyktninger. Opptøyer. Opprør og innbyrdes krig. Krig mellom nasjoner. Militært forsvar.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Europa inn i 1900-årene: Nasjonalstater. Imperialisme. Den første verdenskrig. Fredsslutning. Nye stater. (Epoke).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Europearane og dei andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøvegen til India. Kolonisering. Moderland og koloniar. (Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… sii'da- og verde-ordninga (sii'da: busetnad og samfunnsordning, verde: vert, gjesteven. Flyttsamar tok inn hos fastbuande samar som bl. a. fekk att kjøt. Gjensidig økonomisk fordel.) Mennesket som verdsborgar. Mellomfolkeleg forståing. Menneskerettane. Samarbeid mellom nasjonane (FN). Likskap og ulikskap (sed og skikk) . Korleis barna har det rundt omkring i verda. UNICEF og UNESCO. FN-fråsegna om barnerettane. Internasjonale barneleirar — stemner …

Krig mellom nasjoner. Militært forsvar. Totalt forsvar. Hva kan gjøres for å unngå krig? Fredsforskning.

Sosialarbeid før og nå: Gamle. Syke. Foreldreløse. Funksjonshemmede. Krigsskadede. Flyktninger. Sosialt arbeid. Institusjoner. Hjelp til utviklingslandene. (Lengdesnitt).

Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklingslandene. (Lengdesnitt).

Vern og fornminne: Gravminne. Hustufter. Veganlegg. Bygningar. Føresegner om freding. Restaurering. Internasjonale oppgåver. UNESO’s arbeid. (Lengdenistt.)

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Region.) Midt-Austen: Den arabiske verda. Kolonitida. Sjølvstendige statar. Israel blir grunnlagt. Motsetningar. Fredsarbeid. (Region.) Latin-Amerika : Kolonisering.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

(Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden. Kolonitiden. Selvstendige stater. Israel blir grunnlagt. Motsetninger. Fredsarbeid. (Region).

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn

Gjensidig økonomisk fordel.) Alle skal lære å lese: Analfabetisme. Skole. UNESCO.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… og fordeling. Koloniar og moderland. Samhandel. Arbeidskraft. Kapital. Industriland og utviklingsland. Hjelpetiltak. Framtidsutsikter. (Lengdesnitt.) Sambandsstatane: Innvandring. Dei første koloniane. Indianarane. Den amerikanske borgarkrigen. Sjølvstendefråsegna. Problema til dei farga. USA og verda elles. (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. Habeas-corpus-akta. Kampen mot …

Lag og organisasjoner: Lag og foreninger på hjemstedet. Møteteknikk og valg. Skoledemokrati. Elevråd. Enkelte nasjonale og internasjonale organisasjoner.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

India og Sørøst- Asia: Gamle kulturer. Europeiske handelsinteresser. Kolonistyre. Gandhis frigjøringsbevegelse. Ikke-vold som kampmiddel. Avviklingen av kolonistyret. (Region.) Midt-Østen: Den arabiske verden.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt.) Frå koloniar til sjølvstendige statar : Kolonimakter. Det britiske imperiet veks fram Frigjeringsrørsler og avvikling av kolonistyret. Vanskane til dei nye statane. (Epoke.) 9. klassesteget Noreg på 1900-talet: Indre forhold. Tilhøvet til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problem og oppgåver. (Region.)

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7.-9. klassetrinn

På ungdomstrinnet må elevene få innblikk i samfunnets menneskelige og materielle faktorer, de må gjøres kjent med politiske funksjoner og sosiale problemer og problemløsninger, både på det kommunale, statlige og internasjonale plan.

Europeerne og de andre: Marco Polos reiser. Columbus til Amerika. Sjøveien til India. Kolonisering. Moderland og kolonier. (Epoke).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

Tilhøvet til nordiske land og til andre land.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Det fjerne Østen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinent. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

Ulike sider ved Norges økonomi og Norges plass i verdensøkonomien bør belyses.

USA og verden ellers.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

klassesteget På ungdomssteget må elevane få innsyn i dei menneskelege og materielle faktorane i samfunnet, dei må bli kjende med politiske funksjonar og sosiale problem og problemløysingar, på det kommunale, statlege og internasjonale plan.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Allmenne problem i produksjon og samhandel bør ein og ta opp, like eins folkesetnadsproblem.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › HISTORIE › 9. klassetrinn

Norge på 1900-tallet: Indre forhold. Forhold til nordiske land og til andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. Foreldrelause. Funksjonshemma. Krigsskadde. Flyktningar. Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel.

b. Samfunnsfag › MÅL › SAMFUNNSKUNNSKAP

Undervisninga i samfunnskunnskap har til oppgåve å gje elevane orientering om ulike grupper og samfunn, om samarbeid og konfliktar i heim og skole, i nærsamfunnet, på det nasjonale plan og i verdssamfunnet, og om dei rettar og plikter elevane har.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

mai: Den internasjonale arbeidarrørsla. Ideane om likeverd og brorskap mellom alle menneske.

LÆRESTOFF › Heimstadlære › 12. Aktuelt stoff.

Her kan ein nemne nokre døme : Aktuelt tilfeldig stoff: Viktige møte og samkomer, romfart, ulykker, brannar, naturkatastrofar, hjelpeaksjonar, vitjing av utanlandske statsmenn, prisutdelingar.