Mennesker og naturmiljø

KULTURGEOGRAFI › 4. Verdens ressurssituasjon

4. Verdens ressurssituasjon Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner, naturforhold Organisk ressurssituasjon Mineral-ressurser Energi-ressurser De følgende punkter (5 og 6) skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på enkelte punkter hvor det er naturlig i global sammenheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på vann. T Variasjon i tilgang på vann Tørkekatastrofer. Befolkning …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Dersom ein planlegg å velje tilvalsstoff om miljøpolitikk i VKII (emne 11), kan det førebuast i kriminalitetsemnet i VKI ved at ein legg noko større vekt på miljøkriminalitet enn det som krevst i emnelista.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller).

2. MÅL

- økologisk forståelse og innsikt i viktige forhold som påvirker livsgrunnlaget

Kamp om gjenværende ressurser.

Avskoging, jorderosjon og ørkenspredning

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som …

2. MÅL

Her er det plass for større fordjuping enn i dei andre emna, gjerne i form av tverrfaglege miljøprosjekt.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Ein kan konsentrere seg om ei bestemt sak i forhold til det politiske systemet, eller ein kan behandle miljøpolitikk meir allment.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

5 . Energi Energibehov Energikilder Energiforsyning i framtida

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Geografifaget skal gi en oversikt over de viktigste ressurser, hvor de finnes og hvordan de blir utnyttet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Her gis en oversikt over landformer i Norge dannet av tertiære og kvartærgeologiske prosesser. Det legges vekt på lokale forhold, og relevans for befolkning og/eller bosetning. Bergverksdriftens omfang og betydning før og nå. Industri basert på mineralressurser. Lagdeling og innhold. Geologiske ressurser T Mineralressurser Atmosfærens sammensetning og betydning for jorda Solinnstrålingen Oppvarmingen av jorda ved drivhuseffekten. Variasjon i innstrålingen over …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.11. Miljøpolitikk (T)

Kommentar: Emnet er eit supplement til behandlinga elles av miljøspørsmål i faget, og gjer det mogleg med ei større fordjuping når det gjeld ressursforvaltning og miljøproblem, gjerne i form av prosjektarbeid, eventuelt også tverrfagleg.

Konsekvenser f.eks. av varmere klima (havnivå, endrede dyrkningsmuligheter).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom og flomkatastrofer. Grunnvann som ressurs. Vannkvalitet og sykdommer. Mangel på vann. T Variasjon i tilgang …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Transport i luft og vann. Konsekvenser for miljøet.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 398 Emne K/T Arbeidsstoff Kommentarer Verdens ernæringssituasjon Matvaresituasjonen i forskjel lige deler av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner nær mennesker (es tuarier, kontinenthyller). Variasjoner i ressursgrunnlaget, naturlige og menneskeskapte svingninger. K/T Fiskerier Nyere næring som f.eks. hav bruk, fiskeoppdrett. T Andre ressurser fra havet Utnyttelse av «ukjente» orga niske stoffer. Noduler. Energi fra havet. Vannets kretsløp. Ferskvann T Vannbalansen på jorda Flom …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Elevene må få forståelse for viktige miljøproblemer som truer vårt livsgrunnlag og deres årsaksforhold.

Del 3 a › 2. MÅL

78 — Folkeretten — Ressursbruk, forurensninger, miljøvern som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

Ut over dette er det ført opp eit eige emne, «Miljøpolitikk», som tilvalsstoff i VKII (emne 11).

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

- Ressursbruk, befolkningsspørsmål Handelspolitikk, byteforhold, kapitaloverføringar (bl.a. lån, hjelp) mellom iland og u-land Ureining, miljøvern Forholdet mellom miljøspørsmål og utvikling Utvikling: avhengigheitsteori, moderniseringsteori Tryggingspolitikk internasjonalt Alliansepolitikk og kollektiv tryggleik Opprusting/våpenkappløp, nedrusting, fredsarbeid Aust/vest-forholdet: kald krig, avspenning Eksempel på regionale konfliktar Kommentar: Første del av emnet tek opp ei rekkje sider ved nord/sør-problematikken eller ulandssituasjonen. Jamvel om forholdet mellom i-land og …

D. Hydrologi

Arealdisponering og miljøvern Man må ha for øye den nære tilknytning dette emneområdet har til avsnitt i naturgeografien: Naturlandskapet danner grunnlaget for drøftingen. Hydrologien får betydning særlig i forbindelse med forurensning av vann.

KULTURGEOGRAFI › 4. Verdens ressurssituasjon

Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner, naturforhold Organisk ressurssituasjon Mineral-ressurser Energi-ressurser De følgende punkter (5 og 6) skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på enkelte punkter hvor det er naturlig i global sammenheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… i forskjel lige deler av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service …

2. MÅL

Gjennom arbeidet med samfunnsfag skal elevene -. tilegne seg kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og få forståelse av samspillet mellom natur og samfunn

EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet

Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern Forbrukernes rettigheter og plikter, lover og avtaler

Samfunnsfag › C. Arealdisponering og miljøvern

Miljøverdier og ressurser -r Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

MÅL

Gjennom undervisningen i samfunnsfag skal man søke å gi elevene kunnskap om menneskenes geografiske miljø i Norge og i verden som helhet, og forståelse av samspillet mellom natur og samfunn.

D. Hydrologi

Ellers danner en rekke av de kulturgeograf iske emner, f. eks. befolkning, jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Ved å studere både natur og samfunnsforhold i et geografisk område, gir geografien en egen innfallsvinkel til denne forståelsen.

Samfunnsfag › C. Arealdisponering og miljøvern

Miljoverdier og ressurser Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

C. Arealdisponering og miljøvern

C. Arealdisponering og miljovern Miljoverdier og ressurser Fra naturlandskap til kulturlandskap Forurensning av luft og vann, forsøpling Styring, natur- og miljøvern, arealdisponering

C. Arealdisponering og miljøvern

En må ha for øye den nære tilknytning dette emneområdet har til avsnitt i naturgeografien: Naturlandskapet danner grunnlaget for drøftingen.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til måla

I VKII kan miljøspørsmål vere eksempelstoff i emne 1, og i dei emna som behandlar dei ulike politiske kanalane (emna 3-6).

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

Undervisninga må ikkje berre ha som mål å orientere og dermed gje elevane stoff til sjølve å kunne vurdere korleis ein kan snu utviklinga, men også vere med på å skape positive holdningar til natur- og miljøvern.

Samfunnsfag › KULTURGEOGRAFI

Uten å overbetone det naturdeterministiske syn må en likevel knytte forbindelsen til naturgeografiske forhold.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Undervisningen må ha som mål å gi orientering og kunnskap som setter elevene i stand til selv å vurdere hvordan en kan snu utviklingen.

2. Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

C. Arealdisponering og miljøvern

Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

D. Hydrologi

Uten å overbetone det naturdeterministiske syn må man likevel knytte forbindelsen til naturgeografiske forhold.

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Det er viktig at områdene studeres både fra et naturfaglig og et samfunnsfaglig perspektiv.