Menneskets [illegible] i naturen: [illegible] av ulike stoffer, resirkulering og gjenvinning.
Mennesker og naturmiljø
Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgave
Gjennom emnet har menneskene utnyttet ressurser på ulike måter for å kunne leve.
Ein bør og behandle samanhengen mellom ressursutnytting og endringar i folketal, og i samband med det drøfte utvikling og framtidsutsikter.
Elevane må få innsikt i ulike former for ressursar og ressursutnytting.
Ressurser: Energi. Elektrisitet, produksjon, overføring og bruk. Utnytting av energien, fornybare og ikke-fornybare ressurser.
Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnyttelse og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdier. Natur- og miljøvern. Økologiske endringer, forbruksmønster og framtidsutsikter.
Elevene må få innsikt i ulike former for ressursbruk og ressursutnytting.
Et sentralt spørsmål er hvordan balansen i naturen kan endres gjennom menneskers aktivitet og få økologiske konsekvenser.
Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv.
Naturvern.
Eit sentralt spørsmål er korleis balansen i naturen kan endrast gjennom menneskeleg aktivitet og få økologiske konsekvensar.
- å hjelpe elevane til å skaffe seg innsikt i samspelet mellom mennesket og naturen, og forståing for forvaltaransvaret
Land og steder: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mel- lom
Råstoff fra naturen er blitt omformet ved hjelp av menneskelig arbeid og ved bruk av annen energi.
Emnet må vere med på å gjere elevane medvitne om kor grunnleggjande viktige ressursane er for miljø og livsform, og vekkje elevane til ansvar og
Bruk av ressursar i historisk perspektiv: Fangstkultur - naturlandskap. Jordbrukskultur -jordbrukslandskap. Samfunn prega av industri og høgteknologi, industriog bylandskap.
Det er også viktig å belyse hvordan utvikling i teknologi og endringer i ressursgrunnlaget kan føre til endringer i ulike samfunn.
Forurensning: Utbygging av nærmiljøet. Båt, støy.
Emnet må bidra til å skape bevissthet om ressursenes grunnleggende betydning for miljø og livsform, og vekke elevenes ansvar og engasjement for en fornuftig forvaltning
Forurensning: Forurensning fra ulike typer industri, landbruk, bosteder, biler. Mottiltak.
Andre trykk
1986 · eksemplar 2 Sitat markert på kildesiden
Ressurser og ressursutnyttelse: Natur- og kulturressurser. Ressursutnyttelse og levevis. Selvberging, ernæring og matvareproduksjon. Befolkningsvekst, befolkningsutvikling og ressursutnyttelse. Mennesket som økologisk faktor.
Vekselvirkningen mellom ressursutnytting og levevis bør belyses innenfor samme tidsepoke og i ulike geografiske miljøer.
- å lære elevene om sammenhenger mellom natur, samfunn og kultur og lære dem å verne om livsgrunnlag, helse og miljø
Matpro- duksjon.
Elevene må få kunnskaper om sammenhenger mellom natur- grunnlag, bosetting og næringsliv.
Arbeidet må skape forståing for aktivt naturog miljøvern.
Emnet skal gi oversikt over naturressurser og vise sammenhengen mellom bruken av ressursene og næringslivet.
Arbeidet må skape forståelse for aktiv natur- og miljøvern.
Det er viktig at elevene ser sammenhenger mellom prosesser i naturen og naturgrunnlag på den ene side, og teknologiens og livsmåtenes på den annen side.
å lære elevane om samanhengar mellom natur, samfunn og kultur og lære dei å verne om livsgrunnlag, helse og miljø
Bruk av ressurser i historisk perspektiv: Fangstkultur – jordlandskap. Jordbruks- kultur – jordbrukslandskap. Samfunn preget av industri og høyteknologi, industri- og bylandskap.
En bør også behandle sammenhenger mellom ressursutnyttelse og endringer i forståelse, og i denne forbindelse drøfte utvikling og framtidsutsikter.
Vekselverknaden mellom ressursutnytting og levevis bør studerast innanfor same miljøtype og i ulike geografiske miljø.
Matlaging med råstoff fra hagen.
Det er derfor viktig å ta opp hva ressurser er, og hvordan de er blitt brukt.
Ressursar i kvardagen til barnet: Sola, mat, bensin, batteri osv. Enkle straumkrin sar for å syne omforminga av energi og gje ei fyrste innføring i
/ nærmiljøet: Å utforske naturmiljøet. Kulturtilbod, fritidsaktivitetar. Praktiske hjelpeoppgåver.
Ressursar i nærmiljøet: Fiskefelt, jord, skog, vatn osv.
De trenger også kunnskap om natur, livsgrunnlag og teknikk fordi livsvilkårene i så høy grad henger sammen med naturgrunnlaget og utnytting av det, og fordi
I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet
Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur.
Dei treng og kunnskap om natur, livsgrunnlag og teknikk fordi livsvilkåra i så høg grad heng saman med naturgrunnlaget og utnyttinga av det, og fordi
Miljøvett og sikkerhet
I trafikken: Enkle trafikklovspørsmål. Kartlegge trafikkfarer i nærmiljøet. Forholdet mellom bilisme og myke trafikanter. Sykling.
/ trafikken: Skolevegen. Trafikkskilt, trafikkreglar. Stader å sykle og ake Kollektivtrafikk.
Trafikkopplæringa skal knytast til miljø der barn ferdast.
Trafikkopplæringen skal knyttes til miljøet der barn ferdes.
/ trafikken: Lokale trafikkspørsmål, kartleggje trafikkfarar i nærmiljøet. Tilhøvet mellom bilisme og mjuke trafikantar. Sykling.
I trafikken: Skoleveien. Trafikkleken, trafikkregler. Steder å sykle og leke. Kollektiv trafikk.
Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Generasjons- kontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet. Helse, samlivsproble- mer. Trafikksikkerhet.
