Mennesker og naturmiljø

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Korleis vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… De forskjellige slags varer. Hvor de kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk på torget. Varekunnskap. Dyrking av grønnsaker: Drivhus. Grønnsakenes plass i kostholdet. Besøk i gartneri, skolehage e.l. Bruk av jordbruksproduktene. Lage råkostsalat, fruktsalat. I butikken: Forskjellige slags butikker og varer. Hvor varene kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk i butikker. Park og hage: Hageblomster. Prydbusker. Bærbusker. Frukttrær. Plen. Fra …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Det er viktig å få fram korleis menneska har tilpassa seg natur- og klimaforhold.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

klassesteget Topografisk oversikt over Europa Kva vatnet har å seie: Drikke, matstell, hygiene, jordbruk, vasskraft, havet, hav■straumar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisttrafikk). Bosetting. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrkning, fiske, sjøfart, brygge og havn). Bosetting. I låglandet. Natur (markens grøde). Næringsliv. Gardsdrift, hagebruk m.v. Bosetting. / byen. Bebyggelse. Næringsliv. Bosetting. Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Livsgrunnlag. (Dei store elvane - Middelhavet - handelsvegar.) Dagleg liv.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Alt som fanges og fiskes, tjener menneskenes behov, i første rekke behovet for mat.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… for menneske og dyr. Dyreriket. Dyra på bondegården. Kalv, lam og kyllingar. Mjølk og mjølkeprodukt, kjøt, egg, ull. Reir, hi, ungar, egg, insekt. Vanlege fiskeslag, gyting. Fiskeyngel. Fiskeværet. Rein og reindrift. Dag og tid. Klokka - Året (inndeling) . Almanakk. Grafisk framstelling av temperatur, nedbør 0.1. i eit avgrensa tidsrom. Samfunnet: Heimstaden. Huset vi bur i : Husbygging. Romma i …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Mennesket i høve til alt som lever, utnytting av naturressursane.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… tømmeret brukes til. En tømmerstokks historie. Vår i skogen: Farlig is, isfiske. Snøsmelting og spiring. Skogbunnen. Dyreliv ved bekk og tjern. Fra egg til frosk. Trekkfugler. Insekter. Hvordan vi kan verne om skogen. Klassen på skogtur. På brygga: Forskjellige slags båter og skip. Varer som losses og lastes. Fyrtårn, sjømerker. Lage båter Ved fjæra: Salt og ferskt vann. Flo og …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Reindrift: Utbreiinga til reinen. Reindriftsområde og beiteområde. Flytting. Reiskapar. Korleis reinen tilpassar seg naturen.

Vår truede natur: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftsloven. Forurensninger i naturen. Giftstoffer. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid.

OG I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gjev opplysningar om korleis havet har vore nytta som sambandsveg mellom land og folk gjennom tidene.

Mat for menneske og dyr.

Noe av hensikten med å følge reinens årsrytme må være å få fram dyras avhengighet av og tilpasning til naturforholdene og menneskets avhengighet av dyra.

OG I OG PÅ HAVET

klassesteget.) Bakgrunnstoff og motivering for emnet kan vere den aktuelle debatten om dumping av giftstoff i havet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

Storklassar. «Opne skolar». Diskusjonar. Ekskursjonar. Elevforsøk. Plantar og dyr på heimstaden: Vi undersøkjer og utnyttar det nære miljøet. Planleggje - gå på tur. Innsamling og bruk av materiale: bær, frukt, sopp. Plantar, fisk, skjel, steinar. Skogen, produksjon - foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Kva stjernehimmelen fortel. Romfart. Tildragskrafta mellom lekamar. Rakettar - …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › SAMFUNNSKUNNSKAP

Trugsmålet mot naturen: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftslova. Ureining av naturen. Giftstoff. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

(Epoke.) Utvikling i jordbruket: Naturhushald. Teigblanding og utskifting. Betre reiskapar. Husmenn. Industrielt jordbruk. Forsking. (Lengdesnitt.) Utvikling i industrien: Den industrielle revolusjonen.

OG I OG PÅ HAVET

Ein må dg komme inn på vandringane til fiskane, og dermed fangst- og fiskemåtar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

En må også komme inn på fiskenes vandringer, og dermed fangst- og fiskemåter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Havet og den rolle det spelar : Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

183 Savannen: Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonas-området. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. Fjellområder: Tibet. Andesfjellene. Verdens folkerikeste områder: India. Kina. Japan. Java. Menneskenes boliger: Beliggenhet. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og i andre land: Husdyr. Nyttevekster. Redskaper. Driftsmåter. Mat til verdens milliarder: Befolkningsøkningen. Dagens og framtidens situasjon.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

… Luft. Forebyggende tiltak. Framtidsutsikter. Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri. Reindrift. Reinens utbredelse. Reindriftsområder og beiteområder. Flytting. Redskaper. Reinens tilpasning til naturen. Skogbruk og treforedlingsindustri : Vegetasjonsbelter, jordsmonn. Viktige treslag. Skogsdrift. Treforedlingsprodukter. Skogens betydning. Naturvern. Metaller og metallurgisk industri : Mineralforekomstene. Gruvedrift — utnytting. Industri og håndverk. Elektrokjemisk industri: Råstoffer. Syntetiske produkter.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

… Canada. Antarktis. Samar, eskimoar og naturfolk i Sibir. Dei store skogane: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørken: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduinar. Savanne: Sentral- Afrika. India. Husdyrhald. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Søraust-Asia. Plantasjar. Naturfolk. Fjellområde: Tibet. Andesfjella. Folkerikaste områda i verda: India. Kina. Japan. Java.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialer til forming.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Energikilder, naturgrunnlag og utnytting. Vannkraft, vind, kull, olje, atomkraft.

Utvikling i jordbruket: Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og tvers. Kvar landet ligg. Geografiske omgrep (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretningar Kart. Kompass. På høgfjellet og i dalsida. Natur (terreng, fjellvett, dyreliv). Klima. Næringsliv (seterdrift, jordbruk, skogbruk, turisme) . Busetnad. Ved fjorden og ved havet. Natur. Klima. Sjøvett. Næringsliv (småbruk, fruktdyrking, fiske, sjøfart, bryggje og hamn) . Busetnad. / låglandet. Natur (grøda på marka) . Næringsliv. …

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 6. klassetrinn

De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 8. klassetrinn

Hvordan landet vårt ble til : Bergarter. Fra urtid til nåtid. Indre og ytre krefter. Danning av fjell, daler, fjorder og elver. Energikilder, naturgrunnlag og utnytting. Vannkraft, vind, kull, olje, atomkraft.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Steppe: Sentral-Asia. Pampas i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, badeliv, naturvern). Tid og vær. Forskjellig slags vær. Vannets kretsløp. Regn, yr, tåke, snø, is.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære. › 4.-6. klassetrinn › 12. Aktuelt stoff.

(Aktuelle ting som omtales i radio, fjernsyn, aviser.) Årvisst tilbakevendende stoff: Sport (OL, VM, NM), valg hjemme og ute, miljøvett (fjell-, sjø-, trafikk-, naturvett) , helg og høytid (jul, påske, pinse, 1. mai, 17. mai), ferier, samarbeidsoppgaver skole/hjem.

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… klassen). Samiske juleskikkar. Jul heime og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikkar i andre land). Påske (symbol, dekorasjonar). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Jonsok. Olsok. Naturen: Livet i naturen skifter med årstidene. Haust (tre, frukt, bær, grønsaker). Vinter (vanlege skogsdyr, småfuglar, miljøvett) . Vår (snøsmelting, spiring, vårplantar, flyttfuglar) . Sommar (husdyr, badeliv, naturvern).

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

klassesteget Korleis landet vårt vart til: Bergarter. Frå urtid til notid. Indre og ytre krefter. Korleis fjell, dalar, fjordar og elvar vart til. Energikjelder, naturgrunnlag og utnytting. Vasskraft, vind, kol, olje, atomkraft.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 4. klassetrinn

På fjellet: Skiutstyr. Fjellvett. Årsaker til ulykker. Naturvern. Naturparker. Samisk turutstyr. Skinnklærnes bruksegenskaper. Fornuftig bruk av snøscooter.

Verden blir mindre: Samferdsel før og nå. Reisemåter. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblemer. Plassproblemer. Telekommunikasjoner. (Lengdesnitt).

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Ein må prøve å få fram samanhengen mellom natur og kultur, liv og arbeid, rolla til familien, arbeidet til dei vaksne og den stilling og dei vilkår barna har i ulike delar av verda.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… (plan- Tibet. te- og dyreliv) . Arizona. Folk — bosetting. Livet ved kysten, i og på havet. De store verdenshav. Strømforhold, tidevann, is i havet, saltholdighet. Sjøfart. Sjøveisregler. Fisker (arter). Fiske, fangst. Fysiske forutsetninger. Plante- og dyreliv i havet (anvendelse). Vi er alle mennesker: De første menneskene. Arkeologi. Livsgrunnlag. Menneskets utvikling (neandertal-mennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dager. Mennesket. Bygning — …

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Orientering om næringsliv, produksjon og handel i ulike delar av verda skal vise elevane korleis landa er avhengige av kvarandre, og korleis ei fornuftig utnytting av naturressursane og ei jamnare fordeling av dei materielle goda kan betre levevilkåra for mange menneske.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid.

209 Livet ved kysten og ilpå havet. Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald. Sjøfart. Sjøvegsreglar. Fiskar (arter). Fiske, fangst. Fysiske føresetnader. Plante- og dyreliv i havet (bruk). Vi er alle menneske: Dei første menneska. Arkeologi. Livsgrunnlag. Utviklinga til mennesket (neandertalmennesket). Steinaldertid. Steinalder i våre dagar. Mennesket. Bygning — Funksjon — Røkt. Næringsstoffa : Byggjemateriale . Forbrenningsmateriale. Vernestoff. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI › 7.-9. klassetrinn

En gjennomgår grunndragene i fysisk geografi, med særskilt vekt på forhold som har betydning for klima, næringsliv og levevilkår i ulike deler av verden.

I skogen: Turutstyr. Friluftsliv. Naturvett. Materialar til forming.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › GEOGRAFI › 7. klassetrinn

Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Næringsliv (småbruk, fruktdyrking, fiske, sjøfart, bryggje og hamn) .

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › GEOGRAFI

Metall og metallurgisk industri: Mineralførekomstane, gruvedrift-utnytting. Industri og handverk.