Læreplanatlas

Historie

Læreplan for den videregående skole

Historie · Historie

Del 3 a › 2. MÅL

2.1 Gjennom arbeidet med faget skal elevene — utvide sine kunnskaper om de politiske idéers historie, slik at de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger …

Historie · Historie
Historie · Historie
Historie · Historie

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3. årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) …

Historie · Historie

VARIANT A › 3. årstrinn › 1. Politisk idéhistorie (30-40 timer)

2 Fritt valgte emner a) 2 epoker valgt fra forskjellige tidsrom blant dem som er nevnt i planen for det obligatoriske kurset i samfunnsfag b) I—2 temaer som i omfang svarer til 2 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av altemativene a til e

Historie · Historie

Del 3 a › 2. MÅL

… bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, blant annet gjennom arbeid med kildemateriale 2.2 Kommentarar til målet De ulike deler av målsettingen skal ses i sammenheng.

Historie · Historie

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

årstrinn: 1) politisk idéhistorie som under Variant A 2) styrking av felleskurset i historie etter 1870

Historie · Historie

VARIANT B

år 3. årstrinn: Styrking av felleskurset i historie etter 1870 Alternativ 2 - Politisk idéhistorie 3.

Historie · Historie

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3.

Historie · Historie
Historie · Samfunnsfag

Del 3 a › SAMFUNNSKUNNSKAP LINJEFAG › 1. Generell informasjon.

Dessuten må de lese et kurs i historie i tillegg til det som er obligatorisk for alle linjer.

også i 2 andre eksemplarer
1975 Sitat markert på kildesiden
1978 · 2. opplag Sitat markert på kildesiden
Historie · Historie

2. MÅL

Det generelle mål for undervisningen i historie som linje- og valgfag er det samme som for det felles obligatoriske kurset i historie. De spesielle mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.

Historie · Historie
Historie · Samfunnsfag

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.

Historie · Samfunnsfag
også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Historie · Historie

EMNEPLAN

… kurs i historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før …

Historie · Samfunnsfag

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

- Veljaråtferd Kommentar: Den historiske bakgrunnen for partia, saman med oppbygging, rekruttering og funksjon, bør behandlast.

Historie · Samfunnsfag

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

Det historiske perspektivet hører med, men må ikkje få dominere.

også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Historie · Samfunnsfag

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Forhold i dagens samfunn innanfor arbeids- og samfunnsliv, og i privatsfæren Likestillingsarbeid: organisasjonar og pressgrupper, offentlege tiltak Kommentar: Ein bør freiste å få inn eit historisk perspektiv i somme av problemstillingane, utan at det historiske dermed skal vere dominerande.

også i 1 annet eksemplar
1992 Sitat markert på kildesiden
Historie · Historie

EMNEPLAN

Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e.

Historie · Historie

MÅL

Det generelle mål for undervisningen i historie som fordypningsfag/tilvalgsfag (komponent II og III) er det samme som i det obligatoriske kurs under samfunnsfag. De spesielle mål er å utvide elevens historiekunnskaper å utvikle deres forståelse for historiske problemstillmger og arbeidsmåten å støtte opp under kurset i samfunnskunnskap.

Historie · Historie

EMNEPLAN

… det ikke naturlig med noen slik tidsgrense. B. Tilyelgskurs (komponent III) 1, Hvis kurset legges til annen klasse, brukes det til å styrke det generelle kurs i historie før 1870. Man kan velge mellom a) Epokestudier b) Tematiske lengdesnitt c) Regionstudier d) Lokalhistorie. Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

Historie · Samfunnsfag

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.5. Aksjonskanalen (K)

… rettkommen plass innanfor eit representativt demokrati. Spørsmålet kan gjerne drøftast i samanheng med emne 4 (den korporative kanalen) og emne 7 (andre former for politisk påverknad). Det er naturleg å leggje størst vekt på aktuelle eksempel, men historisk stoff kan gjerne trekkjast inn. Også ytterleggåande formar for direkte aksjon kan takast opp, f.eks. terrorisme. Jf. elles kommentaren til emne 2.

Historie · Samfunnsfag