Historie

V. Historie.

V. Historie.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. skuleåret. Gamletida og mellomalderen til ikring 1500 e. K.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»). Først i 5. klasse begynner historieopplæringa i vanlig mening.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen avpasset for alderstrinet.

Babylonia, Assyria, India, China. De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene — etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske personer — stadig støttet til bildstoff, barnas tegning og — hvis det er høve til det — museumsbesøk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen — avmåta for alderssteget.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

86 Foruten Egypt fans andre storriker i elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. De nevnes bare deres historie blir ikke gjennomgått.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene — etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske personer — stadig støttet til billedstoff, barnas tegning og — hvis det er høve til det — museumsbesøk.

V. Soge › III. Rettleiing.

… arbeidskraft. Omfram Egypt fanst det andre storrike i elvedalar rundt det inste av Midhavet og austetter i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. Dei vert berre nemnde — deira soge går ein ikkje igjennom. 5. skuleåret Gamletida og mellomalderen til ikring 1500 e. K. I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva …

V. Soge.

V. Soge.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Først i 5. klasse begynner historieopplæringa i vanlig mening.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen — avmåta for alderssteget.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

82 4 5 IV 1 1 Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder særlig geografien. På den annen side høver det ofte godt i geografiundervisningen å ta med noe fra de ymse lands og steders historie for å …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Hovudvekta skal ein leggja på det kulturhistoriske stoffet — livet og levevilkåra til folket og samfunnstilhøva i dei ymse tidbolkane i gode og tunge tider.

Tida ikring 1450 til 1814.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Noen eksempler på stoff som en skal ta med i undervisningen og i leseboka (minstekrav) — skjematisk oversyn.

89 c. Reformasjonen i Norge (fra 1537): Hvordan folket tok imot den nye lære.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

89 Oldtid og middelalder til omkr. 1500 e. K.

V. Soge › III. Rettleiing.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar — stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

I. Mål.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

86 Foruten Egypt fans andre storriker i elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått.

Det som er satt med kursiv, hører til minstekravene og skal gjennomgås av alle skoler.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening,

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

I dette året begynner historieundervisningen i vanlig mening, men stadig med hovedvekten på de konkrete livsforholdene etter hvert knyttet til fortelling om bestemte historiske personer stadig støttet til billedstoff, barnas tegning og hvis det er høve til det museumsbesøk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar — stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Ved siden av dette må en bygge på samtidsskildringer i litteraturen — avpasset for alderstrinet.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»). Først i 5. klasse begynner historieopplæringa i vanlig mening.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Når det gjelder å ta med annet stoff i undervisningen, er en ikke bundet av normalplanen.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Å fortelle det de husker, om et emne de seiv velger uten å støtte seg til arbeidsbok eller notater.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… eit av dei nye rika, Karl den store (ikring 800). Gregor VII og kyrkjemakta. Eit mellomaldersgods og livet der. Ein mellomaldersby. Handverkarlag. Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt). Noreg ikring 800 — 1500. a. Gard og hvqd i soqeti Gard og bggd i sogetida: Reiskap, husvære, kledebunad. våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein av føresetnadene for heile denne framvoksteren er stendig auka kjennskap til naturlovene (vitskap).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Det meste av tida bør en bruke til fortelling og skildring, til lesing av historisk stoff i leseboka eller til lesing av annen høvelig historisk litteratur med bruk av bilder og ting av ymse slag som hjelper til å gjøre stoffet anskuelig og forståelig.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Læremidler.

Hver elev må ha ei illustrert lesebok i historie og ei høvelig bok til å føre inn arbeidsoppgåvene i.

litteratur til utfyllande lesing (klassesett

til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Å fortelle om historiske steder og minnesmerker som en har sett, lest eller hørt om.

til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

V. Historie. › III. Rettleiing.

Der en mener det er nødvendig å ta med fortellinger eller skildringer fra krigshistoria, bør en holde fram at krigen etter hvert er blitt en stadig større folkeulykke og hindring for kulturen (seiv om den vel ikke kommer så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som bringer varig framgang i åndelig og materiell kultur.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Det stoff som hører til minstekravene (d. e. det stoff som skal gjennomgås) l , er sått med kursiv i arbeidsplanen.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Det meste av tida bør ein nytta til forteljing og skildring, til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Borgarkrigane — ein nemner berre at det var strid mellom stormennene i dei ymse landslutene.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

På den annen side vil elevene i historieundervisningen kunne få øving både i norsk og tegning osv.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren må stadig la barna sammenlikne med tilsvarende tilhøve i dag, og en lar barna tegne noen av de gamle tingene ved siden av dem vi bruker.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulukke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstida som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.