Historie

FЕANSK › Skriftlig prøve

Iklasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten samfunnskunnskap.

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir

Her skal en begynne med en kort religionshistorie.

FЕANSK › Skriftlig prøve

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært ifolkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hoved- trekkene av verdenshistorien, utforligst for den nyere tids vedkommende.

FЕANSK › Pensum

I avgangsklassen skal ein ha ei lxrebok iverdshistoria frd 1815 til vdr eiga tid på om lag 200 sider.

FЕANSK › Pensum › Leseplan og pensum

3-årig gymnas I klasse 1 les ein først av verdshistoria tidbolken frd om lag 1870 til vdre dagar — etter ei av dei lærebøkene som har vore nytta i realskolen.

FЕANSK › Pensum

… ein skal lese igymnaset: I. Utvalde bolkar (epokar) av historia i oldtid, mellomalder og nytid, som skal gi vidare innføring iverdshistoria for 1815.

FЕANSK › Pensum

… skolane kringom ilandet er ulike, og ymse emne kan komme på tale til særarbeid. Ein får ikvart høve velje slike arbeid som vilkåra ligg til rette for. Lokalhistoriske emne høver framifrå til særarbeid. Med tanke på slike arbeid bør derfor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjons- planar som kan gi tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, …

FЕANSK › Pensum

Hovudsaka $ dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i ådra slutningar.

TIMEFORDELING

Boka skal etter leseplanen begynne med en ganske kort framstilling av Israels gamle politiske og religiøse historie.

FЕANSK › Pensum › Leseplan og pensum

Klasse 1 (2 veketimar). Ein les verdshistoria til 1870 (grunnboka).

ENGELSKLINJEN › Arbeidsplan

Progresjonen må gå langsomt fra lettere, skjønnlitterære tekster til det kulturhistoriske bakgrunnsstoff.

FЕANSK › Pensum › Leseplan og pensum

Ved eksamen iøvste klasse prøver ein eksaminanden idet han har lese idenne klassen, og ialle høve iverdshistorie, nordisk historie og samfunns- kunnskap.

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir › LI

Samarbeid med historielcreren kan gi godt utbytte for forståelsen av de ulike perioder ilitteraturhistorien.

historie osb.

NORRØNLINS › Pensum › Målet for undervisningen

… øvinger og et glossar. Leseboka bor inneholde om lag 150 sider tekst, lett, moderne skjonn- litterær prosa, noen lette episke og lyriske dikt, skildringer fra tysk natur, І tysk historie og folkeliv. Til tekstene må det være knyttet nødvendige språk- lige og reale opplysninger ienkel og lettfattelig framstilling på tysk, samlet bak iboka. Glossaret bør ha omsetting både til bokmål …

ALLE LINJER UNNTATT ENGELSKLINJEN

a) Leseboka skal inneholde om lag 150-200 sider novellistisk og dramatisk stoff, skildringer fra tysk historie og samfunnsliv, lettere dikt av Goethe, Schiller, Heine og nyere dikt, lette fengslende stykker av natur- vitenskapelig og teknisk innhold.

TIMEFORDELING

… 4 0 0 3 3 5 5 4 3 3 6 5 3 L. Latin 0- - - 6 - - - - 7 - - - - Il. Historie og sf.k. 2 2 2 2 2 2 4 4 4 4 5 4 4 4 4 6 G. Geografi 2 3 3 3 3 3 0 - - - …

REALLINJA › Pensum › 2. Baktegning (saklig framstilling).

… fag Den frie forming, som over elevenes evne til å uttrykke seg gjennom bilder og stimulerer til eget formende arbeid, og saktegningen, som over øye og hånd til nøyaktig gjengiving, skal legge grunn for bruk av tegning i de andre fagene (f. eks. saklige og opplysende riss i norske stiler, skisser i samband med geografi, historie, naturhistorie, kart, grafisk framstilling).