Håndskrift og skriftforming

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… tjukke, mjuke blyantar, helst kanta fargeblyantar, blyantar 4-B-B. På seinare klassesteg blyantar med ulik hardleik, t.d. 2 B-B-HB-H og bly antforlengj årar . 3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvatn. Pennar med nylonspiss og filtspiss, penslar og …

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skriftstorleiken bør rette seg etter funksjon og skrive reiskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å skrive bokstavar og ord bør vere eit ledd i den første leseundervisninga. Bokstavane formar ein med leduge rørsler i stort format, og assosierer stadig med lyden ved å seie og skrive han.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisninga i skriftforming har som mål å hjelpe elevane til å utvikle ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, tære elevane å forme skriftteikn til spesielle formål, fremme sansen for orden og for god og klår oppsetjing av skriftlege arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

115 LÆREMIDDEL 1. Plastilin, garn, kartong, fargar, lim og sakser til den førebuande skriveundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevar som skifter skole, må få halde på skriftforma si og få hjelp til å utvikle ho vidare dersom skrivedugleiken er god. Råd om omlegging må i kvart tilfelle ta omsyn til klassesteget, skrivedugleiken og innstillinga hos eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En veksler mellom helarmsbevegelser, håndledds- og fingerbevegelser, og utfører øvelsene med og uten skriveredskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Både for øye og hånd må retningsbevegelsen venstre-høyre øves inn, og likeså den tilbakegående bevegelsen til ny linje.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For noen kan det være vanskelig å velge en bestemt hånd.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Orden og oppsetjing må vere med i vurderinga, like eins avsetjing av marg, oppdeling i avsnitt, overskrifter, understrekingar, rettingar av feilskrivne ord, illustrasjonar, skisser og dekorative element.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag av målet for skriftforming og det som er omtalt under arbeids- og lærestoff og arbeidsmåter, kan en skjematisk antyde en progresjon for faget: Klassetrinn. 1 . Rett kroppsbruk

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Kvart skoleår bør ein ta eit par skriveprøver som kan vere til hjelp for vurdering av skriftutviklinga på lengre sikt.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

6. Hver elev bør ha en løsbladperm for å kunne samle arbeider og skriftprøver gjennom året og fra år til år.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skriftstorleiken bør rette seg etter funksjon og skrivereiskap.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Grunnleggjande skriveundervisning Eit viktig moment i dei grunnleggjande skriveøvingane er at elevane får sjå skriftforminga bli utført.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER › 5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode

Samlinger av håndskriftprøver med eksempler fra ulike alderstrinn og fra voksne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode

Samlingar av handskriftprøver med eksempel frå ulike alderssteg og frå vaksne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Filtpenn, feittstift, krit og pensel høver godt til slike øvingar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… og mindre ope rom mellom bokstavane og mellom orda innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjonar og dekor. 1 . Rett kroppsbruk Skriftforming og andre fag Norsklæraren har ansvaret for undervisninga i skriftforming. Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvali teten. Når læraren skriv på tavla eller i bøkene …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om ein må ta omsyn til det personlege tempoet hos elevane, bør ein frå 4. klassesteget av prøve å auke skrivefarten, men utan at dette fører til forsert og dårleg skrift.

Det kan vere lette pusteøvingar, ryggbøying og strekking, heil avspenning i arm, hand og fingrar, forutan frigjering frå skulder- og nakkestramming og samanbiting av tennene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Teikne og skrive bokstavar og ord i samband med lyd- og leseinnlæringa.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det skriftlege arbeidet til elevane må bli vurdert, både med omsyn til orden, oppsetjing og skriftform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det kan vere lette pusteøvingar, ryggbøying og strekking, heil avspenning i arm, hand og fingrar, forutan frigjering frå skulder- og nakkestramming og samanbiting av tennene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det kan være lette pusteøvelser, ryggbøyning og strekking, hel avspenning i arm, hånd og fingrer, foruten frigjøring fra skulder- og nakkestramming og sammenbiting av tennene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Både føreøvingane og sjølve skriftforminga må i førstninga avgrensast til korte periodar.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når læraren gjev rettleiing om skrifta, gjeld det alltid å finne årsaka til dårleg skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift. Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftforminga på dette steget hjelper lydinnlæringa, men har og sin eigen funksjon. Ho er eit ledd i det skrivehygieniske arbeidet skolen skal drive på alle steg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør skriveundervisninga og leseundervisninga gå hand i hand.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Når det gjeld slike arbeid, bør dei velje bokstavar og skrivereiskapar som høver til teksten som skal skrivast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode

Kvar elev bør ha ein lausbladperm så han kan samle arbeid og skriftprøver gjennom året og frå år til år.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderinga bør omfatte spesielle oppgåver og skriftprøver, men også skriving i andre fag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Her vil undervisning om korleis bokstavane og skrifta har utvikla seg gjennom tidene, vere til hjelp og gje verdfullt stoff til skriveopplæringa.