Grammatikkundervisning

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, — ellers som i 6. …

Arbeidsoppgaver: Som 5. klasse.

111. Norsk. › I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

/ 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes.

111. Norsk. › I. Mål. › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4. skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

1 5., 6. og 7. klasse skal elevene lære å bruke de navn som er ført opp nedenfor og som ikke står i parentes.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga skal dela hovudsetninga i lo (70 —80).

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord. Å kunna føra namnordet attende til ubunden og bunden form eintal med hjelp av den ubundne

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst blir lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

62 skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv 1 . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgaver: Som …

5. Grammatikk: En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng.

Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

I 3. og 4, skuleåret kan ein bruka norske og latinske grammatikalske nemningar som ein vil.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen).

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein seg om å få borna til å veita støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og sicriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. pa stutt tid tå greie på kva alle elevane 1 klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerning sorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa må vera mest mogeleg klår og konkret. På dei fyrste, grunnleggjande stega bør læraren gjera emnet klårt med å nytta bruksting, bilete og tavleteikning. Ein brukar både munnleg og skriftleg analyse.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… Sideordnende konjunksjon og (og —å). Sideordning ay substantiver, verb og setningsdeler. Verbets tre hovedtider: nåtid, fortid, framtid (i aktiv). Deling av setningen i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finne substantivene i en oppgave. Å sette alle substantiver i en oppgave i en bestemt oppgitt form. Å samle substantivene i en oppgave i grupper etter kjønn. Å skrive alle substantiver i …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led.

Opplæringa må mest mulig være anskuelig og konkret.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei gmse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon —- B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder; Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei …

Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget.

Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

65 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein seg om å få borna til å verta støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon; den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning.

Å jamstella namnord, gjerningsord og setningsleder.

adjektiv (eigenskapsord), adverb(ium), aktiv, apposisjon, artikkel, eigedomspronomen, futwrum (framtid), gradbøying, grunntal, hankjønn, hokjønn, hovudsetning, imperfektum (fortid), imperativ, infinitiv, inkjekjønn, interjeksjon (ropeord), jamstelt setning, komplement, konjunksjon

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme: Skriv ei setning med to subjekt og eitt predikat.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i ubunden eller bunden form eintal. Å finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 —80).

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord. Å kunna føra namnordet attende til übunden og bunden form eintal med hjelp av den übundne og bundne artikkelen. Å finna kjønnet med hjelp av den übundne artikkelen. Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å. Sernamn. Samnamn.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

(Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70- —80.) Frå 5.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › 6. Dei grammatiske nemningane.

1 5., 6. og 7. skuleåret skal elevane læra å bruka dei namn som er førde opp her og som ikkje står i parentes.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk; Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei gmse eigedomspronomen, relativt pronomen som, ubundne pronomen (N: all og nokon —- B: all og noen).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Passivtidene au verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

65 5. Grammatikk: Em går igjennom alle ordklassene i samanheng.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den ubundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Opplæringa må vera mest mogeleg klår og konkret.

111. Norsk» › 4. skoleår › Grammatikk.

Grammatiske navn. 13.0 g 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

58 Arbeidsoppgåver. Døme: Å finna ordklasser eller setningsleder. Å gruppera orda i ei oppgåve etter ordklasser og i fastsette bøyingsformer. Å laga setningar med namngjevne setningsleder.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon B: all og noen). Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setningsleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt.

Bisetningen skal dele hovedsetningen i to (70—80).