Grammatikkundervisning

En bruker både muntlig og skriftlig analyse.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å kunna føra namnordet attende til übunden og bunden form eintal med hjelp av den übundne og bundne artikkelen.

Undersetninga skal dela hovudsetninga i to (70—80).

I 3. og 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på å få borna til å bli støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. skuleåret. Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning og ei hovudsetning. Undersetninga står fyrst og tek til …

Fra 5. skoleår skal en bruke de latinske grammatiske navn (se avsnitt II).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Å setja alle gjerningsorda i ei oppgåve i infinitiv, notid, fortid eller framtid, Å skriva alle subjektsleder og predikatsleder i ei oppgåve på kvar side av eit loddbeint strek.

5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt

Arbeidsoppgåver: Å finne substantiver i en gitt tekst, og sette dem i übestemt eller bestemt form entall.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Å ta til for tidlig med dette stoffet, er uheldig på flere mater.

111. Norsk. › I. Mål.

… oppgåver som er henta frå skulearbeidet. Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70—75): a. ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamperfektum, b. setningsledene subjekt, predikat, objekt, komplement, om- synsled. c. setningar sideordna setningar, hovudsetningar og …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

(Døme: Skriv alle subjekta i oppgåva, så alle predikata, komplementa og objekta.) (70 —80.) Frå 5.

6. Grammatiske navn. I 3. og 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

62 tikkelen. Å kunna føra verba attende til infinitiv med hjelp av infinitivmerket å. Sernamn. Samnamn. Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i übunden eller bunden form eintal. Å firma gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 — 80). 6. Stilskriving: Korte stilar etter sjølvvalt …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. (Eks.: Skriv en setning med …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

49 6. Grammatiske navn. 13.0 g 4. skoleår kan en bruke norske og latinske grammatiske navn etter som en vil.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Førebuande grammatikkopp læring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget.✓

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Punktum, spørretegn, kolon og noenlunde riktig bruk av komma.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

62 skifter grammatisk funksjon: den, da, når, osv. Verbets tider i passiv l . Sideordnede setninger. Hovedsetning og bisetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver: Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning. Bisetningen står først og begynner med da (eller en annen konjunksjon).. Lag en hovedsetning og en bisetning. Bisetningen …

111. Norsk. › I. Mål.

Der det høver, er minstekrava serleg i rettskriving, grammatikk og i å bruka skiljeteikn sette med kursiv i arbeidsplanen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

(Eks.: Skriv en setning med to subjekter og ett predikat. Skriv en setning med ett subjekt og to predikater. Skriv en setning med subjekt, predikat og to komplementer osv.) Å samle samme slag setningsdeler i grupper.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

5. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, kolon og nokolunde rett bruk av komma.