Arbeiderbevegelse emne

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar …

Opgjøret med Danmark. Stortingene 1821 og 1824. 17demai-striden. Norskhets-iveren (Wergeland, Welhaven), Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling og aandslivet siden 1814.

MÅL › 1. Fra 1814 til vår tid.

40 Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demokrati. (Sverdrup og Jaabæk). Avholdsbevegelsen (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaken), Aasen, Vinje. Statsrådsaken, vetostriden. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeiderspørsmål. — Utvandring. 2. Fr a verdenslivet i nytiden: England som verdensmakt, kolonier, Gladstone. Den nordamerikanske borgerkrigen. Lincoln. Krigene. mellem Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Socialismen. Verdenskrigen 1914— 1918. …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

2 o O 1 2 — Henrik Wergeland. — Nasjonal renessanse. — (Soge, folkeminne, dikting, målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i …

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

Strid med kongen. Økonomiske spørsmål. Julirevolusjonen. Bondepolitikk (Neergaard og Ueland). — Henrik Wergeland. — Nasjonal renessanse (historie, folkeminne, diktning, målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsel, Schweigaard og Fr. Stang. Februarrevolusjonen. Arbeiderbevegelsen (Thrane). Demo-

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

2. Tysklands samling. Italias samling. 3. Den amerikanske borgerkrigen. Raseproblemer i U.S.A. 4. Marcus Thrane og arbeiderne. Overgangen til pengehusholdning. 5. Levevilkårene i Norge i det nittende hundreåret. Utvandringen. 6. lohan Sverdrup og parlamentarismen.

VIII. Plan for 8. skoleår. › Historie (1 t.).

3. Kampen for utvidede politiske rettigheter og nasjonal uavhengighet i Norge, Marcus Thrane, Johan Sverdrup, Chr. Michelsen Unionsoppløsningen.

II. Litteraturhistorie. › Pensum i økonomisk verdenshistor: › Tiden 1815-1914

… Det nordamerikanske sam- funnet. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. In- dustriell utvikling 1850-1014. Livegenskap og industrielt gjennombrudd i llussland. Nye orga- nisasjoneformer i produksjon og handel. Protek-

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… grein, kvist, blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugl. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverdighet og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 17. mai : Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på …

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen. Kommentar til de enkelte enmer Historieundervisningen har til oppgava å gi elevene innblikk 1 andre tiders kulturverdier og særpreg ut fra deres egne forutsetninger å hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med å forrce den verden cg det samfunn vi selv lever i …

Emneliste for historie

- Sosialisme os arbeiderbevegelse

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… blad, blomst, frukt. Vår: Vårtegn. Grotid. Trekkfugler. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leker om våren. Blomster og fugler. Flyttsamenes vårflytting. 1. mai : Den internasjonale arbeiderbevegelse. Ideene om likeverd og brorskap mellom alle mennesker. Arbeidersanger. 1 7. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Sanger. Sommer: Vær og temperatur. Vekst i skog og hage. Ferie på landet, på …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… blad, blom, frukt. Vår: Vårteikn. Grotid. Flyttfuglar. Fuglereir. Hagearbeid. Vår i sandkasse. Spiring (karse, ert, bønne, potet). Leikar om våren. Blomar og fuglar. Vårflyttinga til flyttsamane. 1. mai: Den internasjonale arbeidarrørsla. Ideane om likeverd og brorskap mellom alle menneske. Arbeidarsongar. 17. mai: Fedrelandet. Flagget. Kongehuset. Songar. Sommar: Ver og temperatur. Vokster i skog og hage. Ferie på landet, på fjellet, …

NORAD

… Befolkningsgeografi (Norge/globalt) 111. Historie - Norgeshistorie Hovedtrekk fra de eldste tider til i dag ved gjennomgang av f.eks.: Vikingtida Norges storhetstid Unionstid 1814 1884 1905 Utvandring til Amerika Industrialismen og arbeiderbevegelsens framvekst Mellomkrigstid, kriser Norge og den andre verdenskrigen Norge etter den andre verdenskrigen 3.3 Kommentarer til emnelistene Det bør ikke benyttes mer enn en språkform. Læreren må gjøre et …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

… Økonomisk og sosial utvikling - det nye samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeidarrørsla. Politisk utvikling -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla. Samefolket: Situasjonen for samane i det norske samfunnet. Naturgrunnlag og busetjing. …

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- …

EMNER

… gruppetilhørighet i et samfunn. Fred og frihet: Menneskerettigheter. Nasjonale og internasjonale konflikter og internasjonalt samart Det politiske systemet i Norge: Utviklingen etter 1945. Partier og regjeringer. Valg og stemmerett. Fagforeninger, interesseorganisasjoner. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjoner. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Medier: Mediene i samfunnet. Bruk av medier. Medier som påvirkningst Medier som hjelpemiddel i undervisningen. Litteratur: …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Frå dei eldste tidene til 1700-tatet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling — det nye samfunnet tek form: Frå naturhushald til pengehushald. Ulikskapar og endringar i bygde- og bysamfunn. Befolk- ningsutvikling, folkeflyttingar og utvandring. Veksande industrialisering. Tek- nologisk utvikling. Arbeidarrørsla

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Ulikheter og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvikling, folkeflyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvikling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thranebevegelsen. Norge i krig og krisetider: Norge under første verdenskrig. Mellomkrigstid. …

KAPITTEL 24 MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER › EMNER

Det politiske systemet i Norge: Utviklingen etter 1945. Partier og regjeringer. Valg og stemmerett. Fagforeninger, interesseorganisasjoner.

NATUR OG MILJØ › Innledning

Det gjelder også sosiale oppfinnelser: konstitusjonelle styreformer, kollektive ordninger som fagforeninger eller lovverk om miljøvern.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia. Lære om kampen for allmenn røysterett for menn og kvinner, og framvoksteren og følgjene av arbeidarrørsla og kvinnerørsla. Bli kjende med hovuddrag ved utviklinga av dei andre nordiske samfunna

GENERELL DEL › Innledning

Det gjelder også sosiale oppfinnelser: konstitusjonelle styreformer, kollektive ordninger som fagforeninger eller lovverk om miljøvern.