359

O Fader, Du, som kjenderde Store som de Smaa!min Tak sig til Dig vender,naar Stjernerne opgaae:jeg takker for din Morgensols opmuntrende Skin,for Synet af din Himmels sødt rødmende Kind.

Jeg takker Dig for Dagensdet lyse Himmelblaa,for Engens BlomsterlagensDuunseng, jeg hvilte paa,og for den kjære Fader og Moder, som os Smaadin store Godhed lærte at fatte og forstaae.

Jeg takker for din Aften,naar Stjernerne opstaaesom Tegn paa Levekraften,der aldrig skal forgaae:som Tegn, at for de Kjære, der for vort Blik forsvandt,ei Død, men kun et andet, fornyet Liv oprandt.

Jeg takker Dig for Nattenmed Søvnens stille Fred,som trykker Drømmehattenover Øinene ned;da faaer jeg de smaa Engle at see med Vinger paa,og op ad Himmelstigen de lære mig at gaae.

(P. L. Møller.)

359

O far, Du, som kjennerde Store som de Smaa!min takk seg til deg vender,når stjernene opgaae:jeg takker for din Morgensols oppmuntrende skinn,for synet av din Himmels søtt rødmende kinn.

Jeg takker deg for Dagensdet lyse Himmelblaa,for Engens BlomsterlagensDunseng, jeg hvilte på,og for den kjære Fader og Moder, som oss Smaadin store godhet lærte å fatte og forstå.

Jeg takker for din aften,når stjernene oppståsom tegn på Levekraften,der aldri skal forgaae:som tegn, at for de Kjære, der for vårt blikk forsvant,ei død, men kun et annet, fornyet Liv opprant.

Jeg takker deg for nattenmed Søvnens stille Fred,som trykker Drømmehattenover øynene ned;da får jeg de små engler å se med vinger på,og opp ad Himmelstigen de lærer meg å gå.

(P. L. Møller.)